Gå under Jesu kors å stå (LH473)
1Gå under Jesu kors å stå, / hans siste ord å akte på. / Fra korsets tre hans nådes røst / skal lyde deg til liv og trøst.
2Han først for sine fiender bad: / «O kjære Fader, dem forlat! / Ti hva de gjør, det vet de ei, / og blinde går de syndens vei.»
3Han dernest til sin moder så, / hvor våndefull hun monne stå. / Ti nu gikk sverdet like inn / igjennom hennes sjel og sinn.
4En annen sønn han henne gav / til lindring, trøst og støttestav: / «Johannes, se din moder der, / fra nu en sønn for henne vær!»
5Den røver som sin synd fortrød, / fikk livets ord i dødens nød: / «I Paradis, jeg sier deg, / idag du være skal med meg.»
6Det fjerde ord var frykteligt, / og aldri hørte himlen slikt: / «Min Gud, min Gud, hvi har dog du / i denne nød forlatt meg nu?»
7All verdens synder lå på ham / og brente med sin ild Guds lam: / «Jeg tørster!» sagde han og fikk / av eddike så besk en drikk!
8Da sagde han: «Det er fullbragt!» / Et større ord ble aldri sagt. / Oppfylt er lov og profeti, / forbannelsen er nu forbi!
9Hans siste ord var fullt av lys / og livets håp i dødens gys. / Han sagde: «Fader, i din hånd / befaler jeg min sjel og ånd!»