Lauda Sion (LH524)
.png)
1Lauda Sion Salvatorem, / lauda ducem et pastorem, / in hymnis et canticis.
2Quantum potes, tantum aude: / Quia maior omni laude, / nec laudare sufficis.
3Laudis thema specialis, / panis vivus et vitalis / hodie proponitur.
4Quem in sacræ mensa cenæ, / turbæ fratrum duodenæ / datum non ambigitur.
5Sit laus plena, sit sonora, / sit iucunda, sit decora / mentis iubilatio.
6Dies enim solemnis agitur, / in qua mensæprima recolitur. / huius institutio.
7In hac mensa novi Regis, / novum Pascha novæ legis, / phase vetus terminat.
8Vetustatem novitas, / umbram fugat veritas, / noctem lux eliminat.
9Quod in cena Christus gessit, faciendum hoc expressit / in sui memoriam.
10Docti sacris institutis, / panem, vinum in salutis / consecramus hostiam.
11Dogma datur christianis, / quod in carnemtransit panis, / et vinum in sanguinem.
12Quod non capis, quod non vides, / animosa firmat fides, / præter rerum ordinem.
13Sub diversis speciebus, / signis tantum, et non rebus, / latentres eximiæ.
14Caro cibus, sanguis potus / Manet tamen Christus totus / sub utraque specie.
15A sumente non concisus, / non confractus, non divisus: / Integer accipitur.
16Sumit unus, sumunt mille: / Quoantum isti, tantum ille: / Nec sumptus consumitur.
17Sumunt boni, sumunt mali: / Sorte tamen i inæquali, / Vitæ vel interitus.
18Mors et malis, vita bonis: / Vide paris sumptionis / quam sit dispar exitus.
19Fracto demum sacramento, / ne vacilles, sed memento / tantum esse sub fragmento, / quantum toto tegitur.
20Nulla rei fit scissura: / Signi tantum fit fractura, / qua nec status, / nec statura / signati minuitur.
1Sion, pris din saliggjører, / pris din hyrde og din fører, / syng hans lov med sang og spill.
2Hva du evner, skal du vise, / ingen kan til gagns ham prise, / ingen ord kan strekke til.
3Brød som lever, og som tenner / liv i den som brødet kjenner, / gjenstand for vår hyllest er.
4Siste kveld til sine venner / ga han det med egne hender. / ingen tvil kan rommes her.
5Lov skal klinge, lov skal lyde, / lov skal glede, lov skal pryde / hjertets jubelsang og ord.
6For i dag vi feirer minnet, / det som aldri bort kan svinne, / om det første nattverdsbord.
7Påsken fra den gamle pakt / viker for den nye makt, / alt blir nytt ved Kongens bord.
8Nye lov må gamle dømme, / skyggen må for sannhet rømme, / natt for lys på Herrens ord.
9Det som Kristus dengang gjorde, / bød han oss fra nattverdsbordet / gjøre for å minnes ham.
10Og han ga en hellig lære: / Brød og vin skal offer være / som til frelse bæres fram.
11Kristentroen vitner dette: / Brødet blir hans kjød med rette, / vin forvandles til hans blod.
12Ta det, se det, kan du ikke, / det er skjult for våre blikke, / mot natur, erkjent i tro.
13Brød og vin er tegn, og ingen / ser det som er skjult i tingen: / Største skatt på denne jord.
14Kjød er føde, blodet drikke, / Kristus hel, han deles ikke, / hel i begge ting han bor.
15Deles ikke når han nytes, / minker ikke om han brytes, / like hel til hver seg gir.
16Nyter én ham, nyter mange; / brødet tæres mange gange; / ufortært han alltid blir.
17Gode får det, onde får det, / men så ulikt begge går det: / Én får liv, en annen død.
18Godt er livet, ond er døden, / begge fikk den samme føden, / ulikt virker samme brød.
19Brytes brødet, må du minnes, / i hver del det hele finnes. / Visshet her kan bare vinnes / når du fullt og fast det tror.
20Ytre tegnet kan få lyte, / tingen selv kan du ei bryte. / Herren som du får å nyte: / Alltid ens og like stor.
21Se det englebrød som lønner / vandringsmannens fromme bønner, / sanne brød for Herrens sønner, / ikke slengt til hunder små.
22Tegn for dette har vår viten: / Isak engang, Lammet siden, / og fra ørkenvandringstiden / manna som på marken lå.
23Gode hyrde, sanne føde, / Jesu, tilgi oss vår brøde, / vern oss, du, i all vår møde; / Hjelp oss gjennom verdens øde / fram til alle goders land.
24Du som allting vet og veier, / her i dødens dal oss leier, / gi at vi må vinne seier / og med dem som arven eier, / benkes hist med glede kan. Amen.
