I østen stiger solen opp (LH691)

    Tekst: B.S. Ingemann 1837    Melodi: C.E.F. Weyse 1837

1I Østen stiger solen opp, / den spreder gull på sky, / går over hav og bjergetopp, / går over land og by.

2Den kommer fra den fagre kyst, / hvor paradiset lå; / den bringer lys og liv og lyst / til store og til små.

3Den hilser oss ennu så smukt / fra Edens morgenrød, / hvor treet stod med evig frukt, / hvor livets vell utfløt.

4Den hilser oss fra livets hjem, / hvor størst Guds lys opprant / med stjernen over Betlehem, / som østens vise fant.

5Og med Guds sol utgår fra øst / en himmelsk glans på jord, / et glimt fra paradisets kyst, / hvor livets abild* gror.

6Og alle stjerner neier seg, / hvor østens sol går frem: / Den synes dem hin stjerne lik, / som stod ved Betlehem.

7Du solers sol fra Betlehem! / Ha takk og lov og pris / for hvert et glimt fra lysets hjem / og fra ditt paradis!

* eple