Den stille uke, tirsdag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P0.2)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 27 (26), 12

Overgi meg ikke til mine fiender!
For falske vitner har reist seg imot meg,
menn som er fulle av ondskap.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, gi oss å feire mysteriet i vår Herres lidelse, så vi kan gjøre oss fortjent til din tilgivelse.
Ved ham, vår Herre…

Lesning

Jes 49,1–6

Hør på meg, dere fjerne kyster, lytt, dere folk langt borte! Herren har kalt meg fra mors liv av, fra jeg var i hennes skjød, har han nevnt mitt navn. Han har gjort min munn til et kvast sverd og skjult meg i skyggen av sin hånd. Han har gjort meg til en spiss pil og holder meg gjemt i sitt kogger. Han sa til meg: «Du er min tjener - Israel, ved deg vil jeg vise min herlighet.» Men jeg sa: «Forgjeves har jeg strevd, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft. Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.» Og nå sier Herren, som fra mors liv av formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel hos ham - jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er blitt min styrke - han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.»

Responsoriesalme

Sal 71(70),1-2.3-4a.5-6ab.15+17

Omkved: Min munn skal forkynne din frelse, Herre.

Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt,
aldri i evighet skal jeg stå til skamme.
Forsvar meg i din rettferd og fri meg ut,
vend øret til min bønn og frels meg.

Vær meg en bolig, en borg til frelse,
for du er min festning og min tilflukt.
Fri meg Gud, fra den gudløses hånd,
fra den som øver urett og vold.

For du, Herre, er mitt håp,
min støtte fra ungdommen av.
Fra mitt livs første stund
har jeg satt min lit til deg.

Du valgte meg før jeg så dagens lys,
alle mine dager vil jeg lovsynge deg.
Mitt hjerte strømmer over av lovsang,
hele dagen priser jeg din herlighet.

Evangelievers

Vær hilset, du vår konge, lydig mot Faderen lar du deg føre til korset, lik et lam som skal slaktes.

Evangelium

Joh 13,21–33.36–38

Mens Jesus satt til bords sammen med disiplene kom han i sterkt sinnsopprør og erklærte:

«Ja, sann mitt ord: En av dere skal forråde meg.»

Da så disiplene på hverandre, uvisse om hvem han mente. En av dem, han som Jesus holdt så meget av, lå til bords nærmest opp til Jesus. Til ham gjør da Simon Peter tegn og sier: «Spør hvem det er han taler om!» Den annen lener seg opp mot Jesu bryst og spør: «Herre, hvem er det?» Jesus svarer: «Det er han som jeg rekker det stykket jeg nå dypper», - og så dypper han et stykke i fatet og gir det til Judas, sønn av Simon Iskariot. Og ikke før var det gjort, så fór Satan i ham. Da legger Jesus til: «Det du gjør, gjør det snart.» Men ingen av dem som satt til bords, forstod hvorfor han sa dette; noen tenkte at Jesus vendte seg til Judas, siden han hadde kassen, og at Jesus hadde ment: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han hadde bedt ham gi noe til de fattige. Men den annen tok stykket og gikk straks ut. Det var natt. Da han var gått ut, sa Jesus: «Nå er Menneskesønnen nådd frem til sin triumf, og hans triumf er Gud til ære. Men æres Gud gjennom ham, da vil Gud også til gjengjeld kaste glans over ham, - ja, om kort tid vil han stå omstrålet av Guds egen herlighet!

Barn, bare en liten stund til blir jeg blant dere. Dere skal lete efter meg, men som jeg sa til jødene, må jeg nå også si til dere, at dit jeg går, kan dere ikke komme.»

Simon Peter spør ham da: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå; men du skal følge meg siden.» Peter sier: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg gir gjerne mitt liv for deg.» Jesus svarer: «Du vil gi ditt liv for meg? Akk, du skal sanne mitt ord: Før hanegal har du tre ganger nektet å kjennes ved meg.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Jesus Kristus gikk inn under forræderi og fornektelse, lidelse og død for at hans frelse skulle nå til jordens ende. La oss be ham om miskunn:

L: Slik at Kirken kan bli i stand til å forkynne deg
som den lidende og frelsende Kristus
for dem som i dag blir forrådet og fornektet.

L: At sannhet og rettferd i samfunnet
ikke alene må proklameres med store ord,
men også få gjennomtrenge samfunnslivet.

L: For dem som lider på grunn av eget eller andres
forræderi eller fornektelse,
at de må finne trøst hos deg som kom for å lide.

L: At vi må få nytt liv og ny livskraft
når vi følger deg, Jesus Kristus, på din smertefulle vei
blant venner og fiender til korset.

Himmelske Far,
din Sønn gikk inn under det smertefulle og uforståelige
for å føre frelsen ut til alle folkeslag.
Gi oss å finne trøst og håp hos ham.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, vi ber deg, se ned til din menighets offer. Du har gitt oss del i dine hellige gaver. La oss engang få eie dem i all deres fylde.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Pasjonsprefasjon II
Seier gjennom lidelsen

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Nå nærmer dagen seg for hans frelsende lidelse
og seierrike oppstandelse,
den som knuser den gamle fiendes hovmot,
og minner oss om vår gjenløsnings mysterium.
Ved ham priser englenes hærskare din majestet
og gleder seg evig for ditt åsyn.
Vi ber deg, forén våre røster med dem,
idet vi jublende istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Gud sparte ikke sin egen Sønn,
men prisgav ham for oss alle.

Slutningsbønn

Herre, vi er blitt mettet med din frelses gave.
Vi ber deg, la dette sakrament som nærer oss her i tiden,
gi oss del i det evige liv.