1. uke i påsketiden, fredag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P1.5)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 78 (77), 53

Herren førte sitt folk ut i håp,
og havet skjulte deres fiender. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes.

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du har gitt oss påskens sakrament til pant på vår forsoning med deg. Hjelp oss å følge i gjerning den tro vi bekjenner.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 4,1–12

I de dager, efter at krøplingen hadde fått sin førlighet igjen, stod Peter og Johannes ennå og talte til folket, da prestene, kapteinen for tempelvakten og saddukeerne kom til, oppbrakt over at de underviste folket og i Jesu navn forkynte de dødes oppstandelse. De anholdt dem og sendte dem i fengsel til dagen efter, for det led alt mot kveld. Men mange av tilhørerne kom til troen, så tallet bare på mennene steg til fem tusen. Neste dag trådte så jødenes ledere sammen med de eldste og de lovkyndige i Jerusalem, der var yppersteprestene Annas og Kaifas, Jonathan, Alexander og alle de øvrige medlemmene av de yppersteprestelige familier. De lot apostlene føre frem og begynte å forhøre dem: «Med fullmakt fra hvem,» spurte de, «og i hvis navn, har dere gjort dette?» Da fyltes Peter av Den Hellige Ånd, og han svarte dem:

«Høye øvrighet, høye herrer! Om vi i dag skal stå til rette for å ha gjort vel mot en syk mann, og skal svare for hvordan han er blitt frisk, - da skal dere alle vite, og hele Israels folk med, at dette er skjedd ved Jesu Kristi, Nasoreerens navn, han som dere korsfestet, og som Gud har oppvakt fra de døde. Ved det navn alene er det at denne mann står helbredet frem for dere. For Jesus er den sten som dere, bygningsmennene, så med forakt på, men som er blitt hjørnestenen. Og noe annet navn som vi kan frelses ved, er ikke menneskene gitt på denne jord.»

Responsoriesalme

Sal 118(117),1-2+4.22-24.25-27a

Omkved: Stenen bygningsmennene vraket er blitt hovedhjørnesten.

Lovpris Herren for han er god,
evig er hans kjærlighet.
Israels hus forkynne det,
evig er hans kjærlighet.
Alle som frykter Herren forkynne det,
evig er hans kjærlighet.

Stenen bygningsmennene vraket,
er blitt til hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk,
det er underfullt i våre øyne.
Dette er dagen som Herren har gjort,
en dag til fryd og glede.

Kom Herre, gi oss frelse.
Gi oss seier, du er Herren.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Vi velsigner dere fra Herrens hus.
Herren er Gud, han skjenker oss lys.

Evangelievers

Halleluja. Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og glede. Halleluja.

Evangelium

Joh 21,1–14

På den tid viste Jesus seg enda en gang for disiplene. Det skjedde ved Tiberiassjøen, og gikk slik til: Simon Peter og Thomas (også kalt Didymos) og Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og enda to andre av hans disipler, var sammen. Så sier Simon Peter: «Jeg går for å fiske.» Og de andre svarer: «Vi går også med.» Så gikk de avsted og ombord i båten, men den natten fikk de ingenting. Da det grydde mot dag, stod Jesus der på strandbredden. Men disiplene skjønte ikke at det var ham. Jesus sier da til dem: «Har dere ikke fått noe fisk, barn?» De svarte nei. Da sier han: «Kast noten på høyre side av båten, så får dere fangst.» De gjorde så, og dermed var noten så full av fisk at de ikke var i stand til å hale den inn. Da sier den disippel som Jesus holdt så meget av, til Peter: «Det er Herren,» så hektet Simon Peter kittelen om seg - han hadde nemlig stått uten klær - og kastet seg på sjøen. De andre disiplene kom efter med båten - de var ikke langt fra land, bare et par hundre alen - og med den fulle noten på slep. Idet de steg i land, fikk de se at der lå noe fisk og ble ristet over en kullild, og brød ved siden av. Jesus sa til dem: «Bring hit noe av den fisken dere fikk.» Simon Peter gikk ombord i båten og trakk noten i land. Den var full av store fisk, ikke færre enn hundreogtreogfemti, men til tross for mengden var ikke noten revnet. Jesus sier så til dem: «Kom og spis.» Ingen av disiplene våget å spørre ham hvem han var, for de visste godt at det var Herren. Men Jesus går hen og tar brødet og deler ut til dem, og likeså med fisken. Dette var tredje gang Jesus viste seg for disiplene, efter sin oppstandelse fra de døde.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære Jesu disipler! Da de første disiplene viste lydighet mot Herrens ord, fikk de møte ham som Den oppstandne. La oss be om hjelp til å adlyde hans ord:

L: At Kirken må holde fast ved oppdraget fra Herren,
også når den blir møtt av intoleranse og forfølgelse.

L: For statlige myndigheter
og for tilhengere av andre trosoppfatninger,
at de må respektere Kirkens rett
til å forkynne Evangeliet og drive karitativt arbeid.

L: For dem som opplever
at den oppstandne Herre er blitt fjern,
om nytt møte med ham og hjelp til å følge hans ord.

L: For oss når vi blir krevd til ansvar for troen,
om hjelp til å svare etter Guds ord og vilje.

Himmelske Far,
du reiste Jesus Kristus, opp fra de døde,
vi ber deg gi oss å følge hans ord.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la påskens mysterium gjennom disse gaver fullende sitt verk i oss.. fri våre hjerter fra det som binder oss til det jordiske, og fyll oss med lengsel etter det som hører himmelen til.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Kfr. Joh 21, 12-13

Jesus sa til disiplene: Kom og ét.
Og han tok brødet og gav dem. Alleluja.

Slutningsbønn

Herre, vern med din godhet det folk du har frelst,
så vi som er blitt gjenløst ved din Sønns lidelse,
kan glede oss ved hans oppstandelse, han som lever og råder fra evighet til evighet.