2. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U2.4.1)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 66 (65),4

Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris,
synge ditt navns ære, du Høyeste.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 7,25–8,6

Brødre, Jesus kan helt og fullt frelse dem som går gjennom ham til Gud; alltid lever han og kan gå i forbønn for dem.

Og en slik yppersteprest var det nettopp vi måtte ha: hellig, uskyldig, ren, skilt fra synderne og opphøyet over alle himler; en yppersteprest som ikke, i likhet med de andre, er nødt til å frembære ofre hver eneste dag, først for seg selv og dernest for folket; for han bragte sitt offer en gang for alle, den gang han ofret seg selv. Loven innsetter mennesker, med alle et menneskes skrøpeligheter, til yppersteprester. Men edens ord - som kom efter Loven! - gjør til yppersteprest Sønnen, den til evig tid fullkommengjorte.

Kjernepunktet i vår fremstilling er da dette, at vi har en slik yppersteprest. Til høyre for Guds Majestets trone i himlene har han inntatt sin plass. Der gjør han prestelig tjeneste i det Allerhelligste – i det virkelige tabernakel, det som ikke er gjort av mennesker, men av Herren. For en yppersteprests oppgave er å frembære gaver og ofre. Men da må også denne ha noe å frembære.

Dersom Jesus nå befant seg her på jorden, ville han ikke engang vært prest, for her finnes det allerede prester til å frembære de ofre Loven foreskriver. Den helligdom de gjør tjeneste ved, er imidlertid bare en efterligning, et skyggebilde av den himmelske; det vet vi av den befaling Moses fikk av Gud, da han skulle innrette tabernaklet: «Se til at du gjør alt efter det forbildet som ble vist deg på fjellet.» Et langt høyere embede er det imidlertid Kristus har fått seg tildelt, svarende til den nye og bedre pakt han formidler, og de større løfter den hviler på.

Responsoriesalme

Sal 40(39),7-8a.8b-9.10.17

Omkved: Se, her kommer jeg, Herre, for å gjøre din vilje.

Offer og gaver ønsket du ikke,
du har åpnet mitt øre.
Brennoffer og sonoffer krever du ikke.
Da sa jeg: Se, her kommer jeg.

I bokrullen blir det sagt om meg,
at jeg skal gjøre din vilje.
Min Gud, jeg elsker din lov
fra dypet av mitt hjerte.

Jeg forkynte Herrens rettferd
i den store forsamling.
Se, jeg tiet ikke,
det vet du, Herre.

La alle som søker deg, gledes i deg,
og alle som elsker din frelse, si: «Herren er stor.»

Evangelievers

Halleluja. Vår Frelser Kristus Jesus har brutt dødens makt og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom evangeliet. Halleluja.

Evangelium

Mark 3,7–12

På den tid trakk Jesus seg unna ned mot sjøen, sammen med disiplene. Men en stor mengde folk fra hele Galilea fulgte dem. Det kom også folk fra Judea og Jerusalem, fra Idumea og Transjordan og fra landet omkring Tyros og Sidon, en stor mengde, som hadde hørt om alt han gjorde. Da bad han disiplene alltid å holde en båt klar, for det tilfelle at trengselen om ham ble altfor stor. Han helbredet nemlig mange, slik at alle som led av en eller annen plage, trengte seg inn på ham for å få røre ved ham. Og de vanhellige åndene, så snart de så ham, falt ned for ham og ropte at han var Guds sønn. Men han bød dem i strenge ordelag at de ikke skulle røbe hvem han var.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Elskede brødre og søstre i Kristus! Jesus Kristus som en gang virket i Galilea, er nå vår evige forbeder hos Gud i himmelen. La oss i tillit til vår store yppersteprest be til Gud:

L: Om at vi – likesom Jesus –
må yte hjelp til dem som lider,
spesielt til dem som blir forfulgt.

L: For våre politikere og for politiet,
at de må verne alle forfulgte og lidende.

L: For de lidende iblant oss,
at de må se at Kristus fremdeles hjelper.

L: For oss i denne menighet (dette felleskap),
at vi må utvikle dypt og nært menneskelig vennskap.

L: Om enhet i Guds Kirke på jord
– etter Kristi vilje og under Åndens ledelse.

Himmelske Far,
du som har sendt oss din Sønn, Jesus Kristus,
gi at vi her på jorden må se noe av
hans storhet, herlighet og godhet mot oss.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, hjelp oss å verdig feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om din Sønns offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 23 (22),5

Du har dekket et bord for meg,
mitt beger er fylt til randen.

Eller:

Kommunionsvers

1 Joh 4,16

Vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss,
og vi er kommet til å tro på den.

Slutningsbønn

Herre, fyll oss med din kjærlighets Ånd, så alle du har mettet med det ene brød, ved din godhet må bli ett i Kristus, han som lever og råder fra evighet til evighet.