33. uke i det alminnelige kirkeår, mandag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U33.1.1)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jer 29,11.12.14

Så sier Herren: Mine tanker er fredens tanker og ikke tanker til ødeleggelse. Dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og føre fangene hjem fra hvert sted i det fremmede.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du som er alle goders opphav, hjelp oss alltid å finne varig og fullkommen glede i å leve for deg. Ved vår Herre …

Lesning

1 Makk 1,11–16.43–45.57–60.65–67

I de dager fremgikk det av Aleksanders tjenere et syndig rotskudd, Antiokus Epifanes, kong Antiokus' sønn som hadde vært gissel i Rom; han ble konge i det hundre og syv og trettiende år av grekernes herredømme. I de dager utgikk ugudelige folk fra Israel, og de overtalte mange, idet de sa: La oss gå og gjøre en pakt med hedningene rundt omkring oss. For fra den dag da vi skilte oss fra dem, har mange ulykker rammet oss. Og det ordet vant bifall. Noen av folket tilbød seg frivillig og gikk til kongen, og han ga dem lov til å gjøre efter hedningenes skikker. Så bygde de en plass for legemsøvelser i Jerusalem efter hedningenes vis. Og de gjorde seg selv forhuder og falt fra den hellige pakt for å gjøre felles sak med hedningene. De solgte seg til å gjøre det onde. Kong Antiokus lot utgå en skrivelse til hele sitt rike at alle skulle være ett folk, og enhver skulle forlate sine egne seder og skikker. Og alle hedningefolkene vedtok det efter kongens ord. Også mange av Israel syntes godt om hans gudsdyrkelse og de ofret til avgudene og vanhelliget sabbaten. På den femtende dag i måneden kislev, i det hundre og fem og firtiende år, oppreiste de ødeleggelsens vederstyggelighet på brennofferalteret. I byene i Juda rundt omkring bygde de alter, og ved husenes dører og på gatene brente de røkelse. De lovbøker som de fant, rev de i stykker og kastet på ilden. Når paktens bok ble funnet hos noen, og når noen holdt seg til loven, da dømte kongens bud ham til døden. Mange i Israel tok mot til seg og var fast bestemt på ikke å ete noe urent. De valgte å dø, heller enn å bli urene ved mat og vanhellige den hellige pakt, og således led de døden. En stor vredesdom lå tungt over Israel.

Responsoriesalme

Sal 119(118),53.61.134.150.155.158

Omkved: Hold meg i live i din miskunn, så jeg kan følge din lære.

Jeg er grepet av brennende harme
mot de onde som svikter din lov.
De ugudeliges nett snører seg om meg,
jeg glemmer ikke din lov.

Forløs meg fra menneskers vold,
så vil jeg holde dine bud.
De som skamløst forfølger meg er nær,
de er fjernt fra dine lover.

Fra de ugudelige er frelsen fjern,
de søker ikke din vilje.
Jeg har sett på de troløse med avsky,
de som ikke holder dine bud.

Evangelievers

Halleluja. Jeg er verdens lys, sier Herren. Den som følger meg, har det lys som fører ham til livet. Halleluja.

Evangelium

Luk 18,35–43

På den tid nærmet Jesus seg Jeriko, og det satt en blind der ved veikanten og tigget. Da han hørte folkemengden på veien, spurte han hva det var, og de svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han ut: «Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg!» De som gikk foran prøvde å true ham til å tie, men han bare skrek enda høyere: «Du Davids sønn, ha miskunn med meg!» Da stanset Jesus og bød at han skulle føres frem. Og så spurte han den blinde: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Og Jesus sa til ham: «Bli seende. Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han synet igjen, og fulgte Jesus videre på veien, mens han lovet Gud. Og alt folket som så det, sang Guds pris.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne. Ved veikanten i Jeriko satt det en blind tigger og bad Jesus om miskunn. La oss som tiggeren be om Herrens miskunn:

L: For alle som blir presset til å oppgi
sin kristne tro, troskap eller rettroenhet.

L: For statsledere
som misbruker makt til å undertrykke.

L: For alle blinde og fattige,
for alle syke og lidende.

L: For oss kristne her,
at vi må leve sammen
– sannheten tro, i kjærlighet.

Herre allmektige Gud,
du som velsignet David og hans sønner,
hør våre bønner, gjør oss seende og frels oss.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la den gave vi har båret frem for deg, gi oss nåde til å tjene deg trofast og hjelp til å vinne det evige liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 73 (72),28

For meg er det godt å holde meg nær til Gud.
Jeg setter min lit til Herren.

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal det gis dere, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt dine hellige gaver og bønnfaller deg: La vår kjærlighet næres av det mysterium som din Sønn bød oss å feire til minne om seg, han som lever og råder fra evighet til evighet.