33. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U33.6.1)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jer 29,11.12.14

Så sier Herren: Mine tanker er fredens tanker og ikke tanker til ødeleggelse. Dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og føre fangene hjem fra hvert sted i det fremmede.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du som er alle goders opphav, hjelp oss alltid å finne varig og fullkommen glede i å leve for deg. Ved vår Herre …

Lesning

1 Makk 6,1–13

Kong Antiokus drog gjennem høilandet og hørte da at i Persia var det en by, Elyma'is, kjent for sin rikdom, sitt sølv og gull, og at templet der var meget rikt og at der var skjold av gull og brynjer og våben som makedonerkongen Aleksander, Filips sønn, som var den første konge over grekerne, hadde efterlatt der. Han kom da og prøvde å innta byen og plyndre den; men han kunde ikke, for byens innbyggere hadde fått vite om det. De reiste seg i strid mot ham, og han måtte flykte og brøt opp derfra med stor sorg for å vende tilbake til Babylon. Da kom der en mann til Persia og meldte kongen at de hærer som var dratt til Juda land, var drevet på flukt, og at Lysias først var dratt avsted med en sterk hær, men var blitt slått på flukt av dem; de var blitt forsterket ved våben og krigsfolk og rikt bytte som de hadde tatt fra de hærer de hadde slått, og at de hadde brutt ned den vederstyggelighet som han hadde bygget på alteret i Jerusalem og omgitt templet med høie murer som det var før. På samme måte gikk det i Betsur, hans by. Da kongen hørte dette budskap, blev han forferdet og sterkt rystet, og han måtte gå til sengs og blev syk av sorg over at det ikke hadde gått ham slik som han hadde tenkt. Og han blev der i mange dager; for den store sorg kom stadig over ham på nytt, og han skjønte at han skulde dø. Han kalte da alle sine venner til seg og sa til dem: Søvnen flyr fra mine øine og mitt hjerte er brutt sammen av sorg, og jeg har sagt til meg selv: Hvad er det for en trengsel jeg er kommet i og for svære bølger jeg er i nu! Jeg var jo god og elsket mens jeg hadde makten. Men nu kommer jeg i hu det onde som jeg gjorde i Jerusalem, da jeg tok alle sølv- og gullkarene der og sendte folk for å utrydde Judas innbyggere uten årsak. Jeg skjønner nu at det er derfor disse ulykker har rammet meg, og nu dør jeg av stor sorg i et fremmed land.

Responsoriesalme

Sal 9,2-3.4+6.16+19

Omkved: Jeg skal juble over din frelse.

Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte,
jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
Jeg vil glede og fryde meg i deg
og lovsynge ditt navn, du høyeste.

Da mine fiender trakk seg tilbake,
snublet de og ble til intet for ditt åsyn.
Du truet folkeslag,
gjorde de onde til intet og utslettet deres navn for evig.

Folkeslag sank i den grav de grov,
deres fot ble fanget i garnet de spente.
De fattige er ikke glemt for alltid,
de hjelpeløse ikke for evig uten håp.

Evangelievers

Halleluja. Vår frelser Kristus Jesus har brutt dødens makt og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom evangeliet. Halleluja.

Evangelium

Luk 20,27–40

På den tid kom det noen saddukeere, de som benekter at der er noen oppstandelse, og spurte ham: «Mester, Moses har foreskrevet at hvis en mann har en gift bror, som dør barnløs, da skal han gifte seg med enken og skaffe sin bror efterkommere. Nå var det en gang syv brødre, og den første tok seg en hustru, men døde barnløs. Den annen og den tredje overtok henne, og på samme måte alle syv, men alle døde de barnløse. Til sist døde også hustruen. Hvem av dem skal hun nå høre til, når de oppstår igjen? De har jo vært gift med henne alle syv.» Jesus sa til dem: «I denne verden gifter man seg, tar seg hustru eller mann. Men de som blir funnet verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de kommer ikke mer til å ta seg hustru eller mann. For de kan ikke lenger dø, de er englene lik og Guds barn, fordi de er født av oppstandelsen. Men at de døde oppstår, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken, der hvor han kaller Herren 'Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.' Gud er jo ikke en Gud for døde, men for levende mennesker. For ham lever alle.»

En av de lovkyndige sa: «Mester, du taler vel.» Og ingen våget å spørre ham om noe mer.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære medkristne! Gud har kalt oss til å være hans barn. La oss vende oss til ham med bønn:

L: Om at unge kvinner og menn
må si ja til ordenskall,
og med sitt liv bli vitner om Guds rike.

L: For statsledere og andre med makt
som fører krig mot Guds barn,
at de må innse sin synd og vende om.

L: For dem som lider som følge av egne synder og forsømmelser,
at de må se at Gud aldri støter bort
den som vender tilbake til ham.

L: At Kirken her hos oss må vise eksempler på
både ekteskapets nåde og sølibatets velsignelse.

Himmelske Far,
du som vil føre hvert menneske på dine veier,
vern oss mot farer og led oss på dine stier.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la den gave vi har båret frem for deg, gi oss nåde til å tjene deg trofast og hjelp til å vinne det evige liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 73 (72),28

For meg er det godt å holde meg nær til Gud.
Jeg setter min lit til Herren.

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal det gis dere, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt dine hellige gaver og bønnfaller deg: La vår kjærlighet næres av det mysterium som din Sønn bød oss å feire til minne om seg, han som lever og råder fra evighet til evighet.