4. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4.2.1)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 12,1–4

Brødre, når vi nå har slik en sky av vidner omkring oss, la oss kvitte oss med alt som tynger, med synden, som stadig vil tvinge seg inn på oss, og med utholdenhet fullføre det løp som er satt opp for oss, med blikket festet på ham som er de troendes fører og fullender, Jesus. Han gav jo selv avkall på den glede som forestod ham, og utholdt i stedet korset, uten å bry seg om vanæren som fulgte det; og nå har han tatt sete til høyre for Guds trone. Ja, tenk på ham og på all den motstand fra onde menneskers side som han måtte tåle, - så skal trettheten og motløsheten ikke få makt over dere! Ennå har ikke kampen mot synden krevd liv og blod av dere.

Responsoriesalme

Sal 22(21),26b-27.28+30.31-32

Omkved: Pris Herren, dere som søker ham.

I det samlede folk vil jeg synge din pris,
innfri mine løfter blant de fromme.
De ringe vil han mette, de som søker Herren, prise ham.
Deres hjerte leve til evig tid.

All jorden skal minnes Herren og vende om til ham.
Alle folkenes slekter skal tilbe for hans åsyn.
For riket hører Herren til.
Han er folkenes hersker.

Alle jordens mektige, tilbe ham alene.
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.
Min sjel skal leve for ham.
Hele min ætt skal tjene ham.

Om Herren skal tales til kommende slekter.
Hans rettferd forkynnes det folk han har skapt.

Evangelievers

Halleluja. Han tok våre plager, han bar våre sykdommer. Halleluja.

Evangelium

Mark 5,21–43

På den tid satte Jesus over til den andre siden av sjøen, og en stor mengde strømmet sammen omkring ham der på stranden. Da kommer en synagogeforstander ved navn Jairus, og så snart han får se Jesus, kaster han seg ned for føttene hans og ber ham inderlig om hjelp: «Min lille datter ligger på det siste, men kom du og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve!» Jesus gikk da med ham, og en stor mengde fulgte efter og trengte seg om ham. Da var det en kvinne der som hadde lidd av blødninger i tolv år, hun hadde døyet meget vondt av mange leger og hadde brukt alt hun eide på dem, men ingenting hadde det nyttet, tvertimot, hun ble heller verre. Nå fikk hun høre om Jesus; hun trengte seg da inn i mengden og rørte ved kappen hans bakfra, for hun tenkte: «Får jeg bare så meget som rørt ved kappen hans, blir jeg frisk.» Og ganske riktig, straks stanset blødningen, og hun kunne merke på seg at hun var helbredet for sykdommen. Men samtidig visste også Jesus med seg selv at det var gått en kraft ut fra ham, og han snudde seg midt inne i folkestimlen og sa: «Hvem var det som rørte ved min kappe?» Disiplene svarte: «Du ser hvordan folk trenger seg om deg, og så spør du om hvem som rørte ved deg?» Men han så seg rundt for å få øye på den som hadde gjort det. Da kom kvinnen frem, redd og skjelvende; hun visste jo hva som var skjedd med henne. Så falt hun på kne for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa Jesus: «Din tro har frelst deg, min datter; gå du hjem med fred, og vær fri for din sykdom.»

Ennå før han hadde talt ut, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Det er ikke lenger noe å bry mesteren for.» Men Jesus overhørte det som ble sagt, han vendte seg til synagogeforstanderen og sa: «Frykt ikke. Bare ha tro.» Så lot han ingen annen følge seg enn Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. Og de kommer frem til synagogeforstanderens hus, og ser alt ståket, med folk som gråter og jamrer seg, og han går inn og sier til dem: «Hva er dette for bråk og jammer? Barnet er ikke dødt, det sover.» Da lo de ham ut. Men han setter dem alle på dør og tar bare med seg barnets far og mor og de tre som er med ham, og går inn der hvor barnet ligger. Så tar han henne ved hånden og sier: «Talitha, koum» - det betyr: «Stå opp, lille pike!» Og straks reiste piken seg og kunne gå omkring (for hun var tolv år gammel). Da var alle fulle av undring; men han forbød dem strengt å la noen få vite om dette. Og han sa at hun måtte få noe å spise.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Jesus Kristus viser omsorg for oss like inn i døden. La oss be ham om delaktighet i samme kjærlighet:

L: La oss be om det,
slik at Kirken kan lykkes i å utføre en god tjeneste
for de døende, de døde og deres pårørende.

L: For dem innen helse- og sosialvesenet
og i de mange begravelsesbyråer
som arbeider i dødens nærhet.

L: For alle som sørger
etter at noen av deres nærmeste er gått bort,
om trøst og hjelp fra ham som selv døde på korset.

L: For de døde i vår menighet (vårt fellesskap),
om den evige hvile
og at det evige lys må skinne for dem.

Herre Gud, himmelske Far,
din Sønn tok selv på seg korsets smerte
og viste oss din barmhjertighet.
Gi oss del i din omsorg.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.