4. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4.2.2)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

Lesning

2 Sam 18,9–10.14b.24–25a.30–19,3

I de dager bar det så til at Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor ek. Hodet hans satte seg fast i eketreet, og han ble hengende mellom himmel og jord. For muldyret han satt på, løp sin vei. Dette fikk en mann se, og han sa fra til Joab: «Jeg så Absalom henge i en ek.» Da tok Joab tre spyd i hånden og rente dem i brystet på Absalom, mens han ennå hang levende mellom grenene på eketreet.

Imens satt David i portrommet, og vaktmannen gikk oppe på taket over porten. Da han kom bort til muren og så utover, fikk han øye på en mann som kom løpende alene. Vaktmannen ropte ned til kongen og meldte det. Da sa kongen: «Er han alene, kommer han med godt budskap.» Kongen sa: «Gå til side og bli stående der!» Han gikk til side og ble stående. Med det samme kom nubieren og sa: «Her er et godt budskap, herre konge! I dag har Herren hjulpet deg til din rett og fridd deg fra alle dem som hadde reist seg mot deg.» Kongen spurte: «Står det bra til med Absalom, gutten min?» Nubieren svarte: «Herre konge, måtte det gå dine fiender og alle som reiser seg mot deg, for å skade deg, slik som det er gått med gutten.» Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, ropte han: «Absalom, min sønn! Absalom min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»

Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom. Da ble seiersgleden til sorg for hele folket; for også de fikk snart vite at kongen sørget over sin sønn. Den dag snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle inn fordi de har flyktet fra striden.

Responsoriesalme

Sal 86(85),1-2.3-4.5-6

Omkved: Hør mitt rop om hjelp, min konge og min Gud.

Vend øret til meg, Herre, svar meg,
fattig og elendig som jeg er.
Vern mitt liv, for jeg er din venn,
frels din tjener som setter sin lit til deg.

Du er min Gud, ha medynk med meg, Herre,
hele dagen kaller jeg på deg.
Gi din tjener glede.

Til deg, Herre, løfter jeg mitt hjerte.
Herre, du er tilgivelse og godhet,
full av miskunn for alle som søker deg.

Herre, hør min bønn,
lytt til min tryglende klage.

Evangelievers

Halleluja. Han tok våre plager, han bar våre sykdommer. Halleluja.

Evangelium

Mark 5,21–43

På den tid satte Jesus over til den andre siden av sjøen, og en stor mengde strømmet sammen omkring ham der på stranden. Da kommer en synagogeforstander ved navn Jairus, og så snart han får se Jesus, kaster han seg ned for føttene hans og ber ham inderlig om hjelp: «Min lille datter ligger på det siste, men kom du og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve!» Jesus gikk da med ham, og en stor mengde fulgte efter og trengte seg om ham. Da var det en kvinne der som hadde lidd av blødninger i tolv år, hun hadde døyet meget vondt av mange leger og hadde brukt alt hun eide på dem, men ingenting hadde det nyttet, tvertimot, hun ble heller verre. Nå fikk hun høre om Jesus; hun trengte seg da inn i mengden og rørte ved kappen hans bakfra, for hun tenkte: «Får jeg bare så meget som rørt ved kappen hans, blir jeg frisk.» Og ganske riktig, straks stanset blødningen, og hun kunne merke på seg at hun var helbredet for sykdommen. Men samtidig visste også Jesus med seg selv at det var gått en kraft ut fra ham, og han snudde seg midt inne i folkestimlen og sa: «Hvem var det som rørte ved min kappe?» Disiplene svarte: «Du ser hvordan folk trenger seg om deg, og så spør du om hvem som rørte ved deg?» Men han så seg rundt for å få øye på den som hadde gjort det. Da kom kvinnen frem, redd og skjelvende; hun visste jo hva som var skjedd med henne. Så falt hun på kne for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa Jesus: «Din tro har frelst deg, min datter; gå du hjem med fred, og vær fri for din sykdom.»

Ennå før han hadde talt ut, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Det er ikke lenger noe å bry mesteren for.» Men Jesus overhørte det som ble sagt, han vendte seg til synagogeforstanderen og sa: «Frykt ikke. Bare ha tro.» Så lot han ingen annen følge seg enn Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. Og de kommer frem til synagogeforstanderens hus, og ser alt ståket, med folk som gråter og jamrer seg, og han går inn og sier til dem: «Hva er dette for bråk og jammer? Barnet er ikke dødt, det sover.» Da lo de ham ut. Men han setter dem alle på dør og tar bare med seg barnets far og mor og de tre som er med ham, og går inn der hvor barnet ligger. Så tar han henne ved hånden og sier: «Talitha, koum» - det betyr: «Stå opp, lille pike!» Og straks reiste piken seg og kunne gå omkring (for hun var tolv år gammel). Da var alle fulle av undring; men han forbød dem strengt å la noen få vite om dette. Og han sa at hun måtte få noe å spise.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Jesus Kristus viser omsorg for oss like inn i døden. La oss be ham om delaktighet i samme kjærlighet:

L: La oss be om det,
slik at Kirken kan lykkes i å utføre en god tjeneste
for de døende, de døde og deres pårørende.

L: For dem innen helse- og sosialvesenet
og i de mange begravelsesbyråer
som arbeider i dødens nærhet.

L: For alle som sørger
etter at noen av deres nærmeste er gått bort,
om trøst og hjelp fra ham som selv døde på korset.

L: For de døde i vår menighet (vårt fellesskap),
om den evige hvile
og at det evige lys må skinne for dem.

Herre Gud, himmelske Far,
din Sønn tok selv på seg korsets smerte
og viste oss din barmhjertighet.
Gi oss del i din omsorg.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Musikkforslag