2. januar
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie eleison
- 1.4 Kirkebønn
- 1.5 1. lesning
- 1.6 Responsoriesalme
- 1.7 Evangelievers
- 1.8 Evangelium
- 1.9 Forbønner
- 1.10 Bønn over offergavene
- 1.11 Prefasjon
- 1.12 Sanctus
- 1.13 Den eukaristiske bønn
- 1.14 Troens mysterium
- 1.15 Fader vår
- 1.16 Agnus Dei
- 1.17 Kommunionsvers
- 1.18 Slutningsbønn
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
Mine kjære, hvem er vel en løgner, om ikke den som nekter at Jesus er Messias? Jo, det er slike som er Antikrist, for de fornekter både Faderen og Sønnen. Å fornekte Sønnen er å være uten Faderen; å bekjenne Sønnen betyr å eie også Faderen. Så må da dere bevare hva dere hørte fra første stund. Om dere bevarer hva dere hørte fra første stund, og lar det få bo i dere, da forblir dere også selv i Sønnen og Faderen. Og dette er det løfte som Faderen selv gav oss: løftet om det evige liv. Det var dette jeg ville skrive til dere, med tanke på dem som fører dere vill. Men hva dere selv angår, så er og forblir dere salvet av ham, og har ikke behov for belæring av noen. Men siden hans salving gir dere kunnskap om alt, sannferdig og uten bedrag, så forbli i ham, som dere har lært det!
Ja, mine små barn, bli i ham, så vi med full tillit kan stå for ham den dag han kommer til syne, og ikke med skam må vike bort fra hans åsyn, når han holder sitt inntog.
Responsoriesalme
Omkved: Den vide jord har skuet frelsen fra vår Gud.
Syng en ny sang for Herren, underfulle ting har han gjort. Han har seiret ved sin høyre hånd, ved sin hellige arm.
Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferd for folkenes åsyn. Han kom sin miskunn i hu, sin trofasthet mot Israels barn.
Den vide jord har skuet frelsen fra vår Gud. Rop av glede for Herren all jorden, bryt ut i jubel og lovsang.
Evangelievers
Halleluja. Mange ganger og på mange måter talte Gud fordum til våre fedre gjennom profetene. Men nå, ved tidenes ende, har han talt til oss gjennom Sønnen. Halleluja.
Evangelium
Dette er det vidnesbyrd Johannes gav, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: "Hvem er du?" Da erklærte han og innrømmet det åpent: "Jeg er ikke Messias." Så spurte de ham: "Hvem er du da? Er du Elija?" Og han svarte: "Nei, heller ikke." "Er du profeten?" Og han svarte igjen: "Nei." Da sa de: "Men hvem er du, - for vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv?" Da svarte han: "Jeg er den 'røsten som roper i ødemarken: Rett veien ut for Herren!' som profeten Jesaja har sagt."
Utsendingene var fariseere. De stilte ham enda et spørsmål: "Hvorfor døper du da, siden du ikke er Messias, og heller ikke Elija eller profeten?" Johannes svarte dem: "Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, - han som kommer efter meg, han som jeg ikke engang er verdig til å løse opp sandalremmen for." - Dette hendte i Betania hinsides Jordan, hvor Johannes holdt til og døpte.
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.