Himlene, Herre, forteller din ære (LH321)
.png)
1Himlene, Herre, forteller din ære, / Mesteren prises av hvelvingen blå. / Solen og månen og stjernenes hære / sier oss grant hva din makt kan formå / Ei er det ord eller tale som lyder, / over all jorden dog når deres røst. / Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder, / gjenklang det har i hvert menneskebryst.
2Solen går frem som en brudgom i smykke, / løper sin bane med kraft som en helt, / vekker av jorden til livsgledens lykke / skapningen all under himmelens telt. / Dag efter dag om din miskunnhet melder, / som våre dager, så styrke vi fikk. / Natthimlens blinkende øyne forteller: / Ei sover du, om til hvile vi gikk.
3Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye, / rent og fullkomment og evig som du, / åpner for sannhet og livet vårt øye, / omvender sjelen, gir visdom i hu. / Å, at jeg aldri fra det måtte vanke! / Glem hva jeg syndet, og lær meg ditt bud! / Å, at jeg kunne i tale og tanke / tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!
