I all sin glans nu stråler solen (LH519)

    Tekst: N.F.S. Grundtvig 1843, 1853    Melodi: Henrik Rung 1859

1I all sin glans nu stråler solen, / livslyset over nådestolen, / nu kom vår pinseliljetid, / nu har vi sommer skjær og blid, / nu spår oss mer enn englerøst / i Jesu navn en gyllen høst!

2I sommernattens korte svaler, / slår høyt fredskovens nattergaler, / så alt hva Herren kaller sitt, / kan slumre søtt og våkne blidt, / kan drømme søtt om Paradis, / og våkne til vår Herres pris.

3Det ånder himmelsk over støvet, / det vifter hjemlig gjennom løvet, / det lufter liflig under sky / fra Paradis, opplatt på ny, / og yndig risler ved vår fot / i engen bekk av livets flod.

4Det volder alt den Ånd som daler, / det virker alt den Ånd som taler / ei av seg selv, men oss til trøst, / av kjærlighet med sannhets røst, / i Ordets navn, som her ble kjød / og fór til himmels hvit og rød.

5Oppvåkner, alle dype toner, / til pris for menneskets Forsoner! / Forsamles alle tungemål / i takkesangens offerskål! / Istemmer over Herrens bord / nu menighetens fulle kor!

6I Jesu navn da tungen gløder / hos hedninger såvel som jøder; / i Jesu-navnets offerskål / hensmelter alle modersmål; / i Jesu navn utbryter da / det evige Halleluja!

7Vår Gud og Fader uten like! / Da blomstrer rosen i ditt rike, / som soler går vi opp og ned / i din enbårnes herlighet; / ti du for hjertet vi gav deg, / gav oss med ham ditt himmerik.