Kirken den er et gammelt hus (LH531)
.png)
1Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. / Tårne full mange sank i grus, / klokker enn kime og kalle, / kalle på gammel og på ung, / mest dog på sjelen trett og tung, / syk for den evige hvile.
2Himlenes Gud visst ei bebor / huse som hender mon bygge, / arke-paulunet* var på jord / kun av hans tempel en skygge. / Dog seg en bolig underfull / bygget han selv av støv og muld, / reiste av gruset i nåde!
3Vi er hans hus og kirke nu, / bygget av levende stene, / som under kors med ærlig hu / troen og dåpen forene. / Var vi på jord ei mer enn to, / bygge dog ville han og bo / hos oss i hele sin velde!
4Samles vi kan da med vår drott / selv i den laveste hytte, / finne med Peter: Her er godt, / tok ei all verden i bytte; / nær som sitt ord i allen stund / er han vårt hjerte og vår munn, / drott over tiden og rummet.
5Husene dog med kirkenavn, / bygget til Frelserens ære, / hvor han de små tok titt i favn, / er oss som hjemmet så kjære. / Deilige ting i dem er sagt, / sluttet har der med oss sin pakt / han som oss himmerik skjenker!
6Fonten oss minner om vår dåp, / altret om nadverdens glede. / Hvor skulle før i tro og håp / Herren vi finne tilstede, / enn hvor det for oss prentet står: / Herren idag er som igår, / så er og troen og dåpen!
7Give da Gud at hvor vi bo, / alltid når klokkene ringe, / folket forsamles i Jesu tro / der hvor det pleiet å klinge. / Verden vel ei, men I meg ser, / alt hva jeg sier, se, det skjer, / fred være med eder alle!
* Israels tabernakel
