O Jesus, for din alterfot (LH781)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 31. mai 2015 kl. 19:28 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn teksten til første vers, skrevet inn av Daniel Haugestad Pedersen)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Petter Dass    Melodi: Wolfgang Dachstein, Strasbourg 1525    Bearbeidelse: Lars Roar Langslet 1993
O Jesus, for din alterfot


1O Jesus, for din alterfot / vi kommer her og kneler / og søker liv og helsebot / for våre svake sjeler. / Vi kommer på ditt guddomsord / som gjester til ditt bryllupsbord / og mettes av din manna. / Gi oss en salig smak derpå, / at til din pris vi synge må / et frydefullt Hosanna!

2Du gav oss i velsignet brød / ditt eget kjød å ete. / Disiplene du først innbød / til bords omkring ditt sete. / Derefter gikk befaling ut / at for enhver som med sin Gud / vil nådig være sammen, / skal dekkes bord med duk så fin, / hvor vi kan rekkes brød og vin / og si av hjertet Amen!

3Jeg tror at jeg i kalk og disk / hans blod og legem nyder, / at jeg i kropp og sjel blir frisk / når han seg selv frembyder. / Hans ord jeg ei forandre vil, / jeg tror dem fast, mens jeg er til, / i deres enkle mening: / Han gir seg selv, så er hans ord, / hver gang vi næres ved hans bord / av brøds og kjøds forening.

4En større skatt ei ønskes kan / av alt vi her kan have, / enn at vår egen Frelsermann / oss gives til en gave. / Han sier så, vår himmelvenn: / «Det er mitt legem, tag det hen, / mitt blod som her deg skjenkes!» / Vi får ham selv, slik som han er, / vi får ham helt, vi får ham her. / Hva større kan vel tenkes?

5Men om jeg ikke kan forstå / Guds vei og skjulte måte, / hans ord vil dog jeg stole på / og la Vår Herre råde. / En fattig gjest har og et rom / i Herrens hus og helligdom, / min Jesus der meg møter. / Om ikke straks jeg ser hans vei / han dog meg arme synder ei / bort fra sitt bord utstøter.

6Pris være deg for hver en gang / du mettet våre sjele! / Lov være deg som hjalp av trang / når synd oss ville kvele! / Gud Fader selv til evig tid / velsigner deg for korsets strid! / Du drog den tunge byrde, / du lydig led all dødens sår, / og løste de fortapte får / fra dem oss ville myrde!

7Ditt minne skal, o Jesus, stå / uglemt i sinn og tanker, / mens brød av akrer er å få / og druer gror på ranker. / Og hvor der brytes hellig brød, / der skal forkynnes Herrens død / blant unge folk og gamle, / inntil du synlig kommer frem / i skyen, oss å hente hjem / og i ditt rike samle!