1. søndag i advent (år A)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 1. nov. 2019 kl. 18:09 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn musikkforslag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Sal 25 (24),1–3

Til deg løfter jeg min sjel, min Gud;
til deg setter jeg min lit,
og jeg skal ikke bli til skamme.
La ikke mine fiender håne meg.
Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd, så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss. Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

1. lesning

Jes 2,1–5
Herren samler alle nasjoner til den evige fred i Guds rike

Det ord som Jesaja, sønn av Amos, fikk i et syn om Juda og Jerusalem:

I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier:

«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.

Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.

Kom, Jakobs ætt, la oss vandre i Herrens lys!

Responsoriesalme

Sal 122 (121),1–2. 4–5. 6–7. 8–9

Omkved: Med frydesang vil vi gå opp til Herrens hus.

Jeg frydet meg da de sa:
«Vi går opp til Herrens hus.»
Så står da våre føtter
i dine porter, Jerusalem.

Dit opp går stammene, Herrens stammer,
for å prise Herren etter Israels lov.
Der står dommerseter,
seter for Davids hus.

Be om fred for Jerusalem!
Det gå dem vel som elsker deg.
Fred råde innenfor dine murer,
trygghet i dine borger.

For mine brødres og mine frenders skyld
ønsker jeg fred for deg.
Fordi jeg elsker Herrens hus,
søker jeg ditt beste.

2. lesning

Rom 13,11–14
Vår frelse er nær

Brødre, dere er jo klar over hvilken tid vi lever i. Tiden er nå inne til å våkne opp av søvnen; frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.

Natten er nesten omme, dagen er nær. Så la oss legge bort alt mørkets vesen, og spenne på oss lysets våpen. La oss leve sømmelig, på en måte som er verdig dagens lys, – ikke i drikk og svir, ikke i løsaktighet og utsvevelser, ikke i fiendskap og nag. Nei, ifør dere vår Herre Jesus Kristus, og ta ingen hensyn til den syndige naturs begjær.

Halleluja

Sal 84,8

Halleluja. La oss få kjenne din miskunn, Herre!
Gi du oss din frelse! Halleluja.

Evangelium

Matt 24,37–44
Våk for at dere kan være på vakt

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Som det gikk i Noas dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. Likesom de i tiden før storflommen spiste og drakk, fant seg hustru og fant seg mann, like til den dag da Noa gikk inn i arken, og ingen ante noe før flommen kom og tok dem alle, – slik skal det også gå når Menneskesønnen kommer. To menn kan være ute på marken, og den ene bli tatt med, mens den andre står igjen; to kvinner kan være i ferd med å male korn, og den ene bli tatt med, mens den andre står tilbake.

Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres herre kommer. Og husk på én ting: Dersom husbonden visste når på natten tyven kom, ville han våke, og ikke la tyven bryte inn i sitt hus. Vær derfor også dere på vakt! For Menneskesønnen kan komme i det øyeblikk dere minst venter det.»

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære brødre og søstre! I annen lesning hørte vi: «Tiden er nå inne til å våkne opp av søvnen; frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.» La oss be Herren vekke oss opp:

L: For Guds folk over hele verden,
at det til enhver tid må leve
beredt til å møte Herren.

L: For våre medmennesker, uansett gjøremål,
at forkynnelsen om Jesu første komme
må minne dem om hans annet komme.

L: For dem som lider under mørke krefter,
at de må oppleve glede
ved at noen «spenner på seg lysets våpen».

L: For vår åndelige ferd dette år mot Betlehem,
at den til slutt må føre oss til «Herrens tempelberg»
som vi hørte om i første lesning.

Himmelske Far,
du sendte din Sønn til verden for å lære oss dine veier.
Gi oss i denne adventstid å ferdes på dine stier.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, de gaver vi bærer frem for deg, har vi fått av din godhet. Vi ber deg: La dette offer som vi tjener deg med her på jorden, bli oss til evig frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon I
Kristi første komme og Kristi gjenkomst

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
For ved sitt første komme delte han ydmykt med oss
menneskelivets kår,
for å oppfylle din vilje fra evighet av
og åpne for oss veien til frelse.
I glansen av sin herlighet skal han komme igjen,
for at vi engang i lyset skal eie den gave som er vårt håp,
mens vi ennå våker i troen.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer,
og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 85 (84),13

Herren vil skjenke sin velsignelse,
og jorden skal gi sin grøde.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg: La den hellige handling vi har feiret, bli oss til gagn. Midt i en forgjengelig verden lærer du oss å elske det som hører himmelen til, og bygge på det som varer evig. Ved Kristus, vår Herre.

Musikkforslag