23. desember

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Jes 9, 6; Sal 72 (71), 17

Et barn skal fødes for oss, og han skal kalles mektig Gud;
i ham skal alle jordens slekter velsignes.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, festen for din Sønns fødsel er nær. Derfor ber vi deg: La oss, dine uverdige tjenere, finne miskunn hos ditt Ord, som ble i kjød i Jomfru Maria og reiste sin bolig iblant oss, han som lever og råder…

Lesning

Mal 3,1–4.23–24

Så sier Herren:

Se, jeg sender mitt bud, han skal rydde veien for meg. Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, som dere stunder efter, sier Herren, hærskarenes Gud.

Men hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære frem for Herren offergaver på rett vis. Da skal Herren glede seg over Judas og Jerusalems offergaver som i eldgamle dager, i fordums år.

Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

Responsoriesalme

Sal 25(24),4-5ab.8-9.10+14

Omkved: Rett ryggen og løft hodet, for befrielsen er nær.

Herre, vis meg dine veier
og lær meg dine stier.
La din sannhet lære og lede meg.
Du er min Gud og min frelser.

Herren er god og rettvis,
derfor viser han syndere veien.
Til sannhet leder han de små
og fører dem frem på sin vei.

Alle Herrens stier er troskap og miskunn,
for den som holder hans pakt og hans bud.
Herren taler fortrolig med den som frykter ham,
han åpenbarer ham sin pakt.

Evangelievers

Halleluja. Immanuel, vår konge og vår lovgiver: Kom og frels oss, Herre vår Gud. Halleluja.

Evangelium

Luk 1,57–66

For Elisabet kom nå tiden da hun skulle føde, og hun bragte til verden en sønn. Og alle hennes naboer og slektninger tok del i hennes glede, da de fikk høre hvor stor en miskunn Herren hadde vist henne. Så på den åttende dag, da de kom for å omskjære gutten, ville de kalle ham Sakarias efter faren. Men hans mor svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» De innvendte: «Men det er jo ingen i din slekt som heter så!» og med tegn bad de faren la dem vite hva han ville gutten skulle hete. Da bad han om en tavle og skrev, til alles undring: «Johannes er hans navn.» Og straks ble hans munn åpnet og hans tungebånd løst, og han priste Gud. Frykt og age grep alle som bodde der omkring, og snart ble disse hendelsene fortalt videre, ut over fjellbygdene i hele Judea. De gikk dypt i hjertet på alle som hørte om dem, og folk undret seg på hva dette barnet vel skulle bli til. Og sant var det at Herren holdt sin hånd over ham.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Gud sendte Johannes Døperen som forløper for sin Sønn som skulle komme til verden. La oss be:

L: Om at Kirken må oppdage
hvem som er Guds sendebud iblant oss,
og gi dem den støtte de tilkommer.

L: For alle med makt og myndighet hos oss,
at de ikke må motarbeide Guds planer.

L: For dem som er i villrede
om hva de skal kalle sine barn,
om hjelp til å bruke navn som gir trygghet og glede
i fellesskapet med Kristus og helgenene.

L: For oss på dette sted,
at vi må vende hjertene våre til hverandre
mens vi minnes Guds Sønns komme til oss.

Himmelske Far,
du sendte din Sønn til verden
for å være hjørnestenen som samler alt i ett.
Gi oss å se din plan i alt du gjør blant oss.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la dette offer som rommer fylden av vår tilbedelse, bringe oss forsoning med deg, så vi med rent hjerte kan feire vår Frelsers fødsel, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon II
Forventningen om Kristi første og annet komme

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Profetene forkynte ham med én røst,
Jomfruen bar ham med usigelig kjærlighet,
Døperen utropte hans komme og pekte ham ut for folket.
Han virker i oss vår glede,
mens vi bereder oss til å feire hans fødsel,
så han finner oss våkne i bønnen
og jublende i vår lovsang.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Åp 3,20

Se, jeg står for døren og banker på,
og til den som hører min røst og åpner døren,
vil jeg tre inn og holde nattverd -
jeg med ham og han med meg.

Slutningsbønn

Herre, vi er blitt mettet med din guddommelige gave. Gi oss din fred og forsoning, så vi blir rede til å løpe din elskede Sønn i møte med brennende lamper når han kommer, Kristus, vår Herre.