24. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 19. apr. 2022 kl. 20:10 av Mtande (diskusjon | bidrag) (→‎Responsoriesalme)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Sir 36,18

Herre, gi fred til dem som håper på deg, så alle kan erfare at dine profeter taler sannhet. Hør din tjeners og ditt folk Israels bønner!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, du alle tings skaper og styrer, se i nåde til oss. Gi oss å tjene deg av hele vårt hjerte, og la oss få kjenne virkningen av din kjærlighet. Ved vår Herre …

Lesning

1 Kor 12,12–14.17–30a

Brødre, legemet er ett og har likevel mange lemmer. Og omvendt: om der enn er mange lemmer, utgjør de sammen bare ett eneste legeme. Og slik er det også med Kristus. For vi ble alle døpt i én Ånd, til å være ett legeme, enten vi så er jøder eller hellenere, slaver eller fribårne, som det også er den ene og samme Ånd vi har fått å drikke av. På den annen side består jo legemet heller ikke av ett eneste lem, men av flere. For hvis hele kroppen skulle være øye, hvordan skulle den så kunne høre? Eller hvis den bare var hørsel, hvordan skulle den så kunne lukte? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik som han har funnet for godt. Om da det hele bare bestod av ett eneste lem, hvor ble det så av legemet? Nei, der er forskjellige lemmer, som til sammen danner det ene legeme. Da kan øyet ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg,» eller hodet til føttene: «Jeg trenger dere ikke.» Tvertimot, det er snarere slik, at de lemmer som synes de svakeste, er de mest nødvendige, og de som synes å være minst å akte, dem gjør vi desto større ære på. Kroppens mindre sømmelige deler, dem kler vi med desto større omhu, mens det som i seg selv er sømmelig nok, ikke trenger til det. Nei, Gud har dannet vårt legeme og sørget for desto større heder til det som i seg selv ikke har noen, for at det ikke skulle oppstå noen uenighet i legemet, men lemmene skulle samvirke, til beste for hverandre. Om ett lem lider, så lider alle lemmene med; og om ett lem æres, så gleder alle lemmene seg med det. Men nå er dere Kristi legeme og hver på sin måte en del av det. Noen har Gud gitt et verv i kirken: Først apostlene, for det annet profetene, for det tredje lærerne; så kommer de undergjørende evner, derpå gavene til å helbrede, til å yde hjelp, til å styre, til å tale i forskjellige slags tunger. Men alle er da ikke apostler, alle er da ikke profeter, alle er da ikke lærere; vi har da ikke alle fått evne til å virke under, til å helbrede, til å tale i tunger eller til å tolke!

Responsoriesalme

Sal 100 (99),1b-2.3.4.5

Omkved: Vi er hans folk, den hjord han vokter.

Tjen Herren med glede,
tre frem for hans åsyn
med hjertet fylt av glede.

Vit at Herren er Gud,
han har skapt oss og vi er hans.
Vi er hans folk, den hjord han vokter.

Gå til hans porter med takk,
inn i hans forgård med lovsang,
la oss prise Herren og love hans navn.

Ja, Herren er god,
hans kjærlighet varer evig,
hans trofasthet varer fra slekt til slekt.

Evangelievers

Halleluja. En stor profet er oppstått iblant oss - Gud har gjestet sitt folk. Halleluja.

Evangelium

Luk 7,11–17

På den tid gav Jesus seg på vei til byen Nain, og disiplene og en stor flokk mennesker fulgte ham. Som han nærmet seg byporten, møtte han et likfølge; det var en enkes eneste sønn som var død, og en stor mengde folk fra byen fulgte. Da Herren fikk se kvinnen, ble han grepet av medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.» Så gikk han bort og la hånden på båren. Bærerne stanset, og Jesus sa: «Unge mann, jeg befaler deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til hans mor. Da ble alle grepet av ærefrykt, og de priste alle Gud, for, som de sa: «En stor profet er oppstått iblant oss, - Gud har gjestet sitt folk.» Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og landet omkring.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! I problemer og vanskeligheter vil Gud ved fellesskapet i Kirken, Kristi mystiske legeme, trøste, styrke og hjelpe. La oss be:

L: For Kirkens biskoper og diakoner,
om forstand, kraft og vilje
til å utøve deres embeter etter Kristi vilje.

L: For alle mennesker,
at de i solidaritet og gjensidig støtte
må bidra til å forme et bedre samfunn.

L: For dem som lider etter at de har mistet
et barn eller er blitt alene.

L: For vår menighet (vårt fellesskap),
at vi må vokse nærmere sammen
som lemmene på et legeme.

Himmelske Far,
du har gjennom din Sønns oppstandelse
gitt oss nytt håp og felleskap i din Kirke.
Hør de bønner vi bærer frem for deg.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la deg forsone av din Kirkes bønner, og ta i din godhet imot dine tjeneres offergaver. La det som hver enkelt har frembåret til ditt navns ære, bli til frelse for alle. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 36 (35),8

Kostelig er din miskunn, Gud!
Menneskenes barn finner ly i dine vingers skygge.

Eller:

Kommunionsvers

Jf. 1 Kor 10,16

Det takksigelsens beger som vi velsigner, gir oss del i Kristi blod, og det brød vi bryter, gir oss del i Herrens legeme.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg: Gi oss frelse på legeme og sjel, og la nåden i dette sakrament alltid seire over vår selviskhet. Ved Kristus, vår Herre.