3. søndag i fasten (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 7. mar. 2021 kl. 12:11 av Mtande (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
Denne søndag avholdes første overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 25 (24),15–16

Mine øyne er alltid vendt mot Herren,
for han løser min fot av snaren.
Vend deg til meg og vær meg nådig,
for jeg er ensom og fattig.

Eller:

Inngangsvers

Esek 36,23–26

Når jeg er blitt helliget iblant dere, vil jeg samle dere fra alle land; og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene fra all urenhet. Og jeg vil gi dere en ny ånd, sier Herren.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Hellige Gud, du som er opphav til all miskunn og godhet, du har vist oss at botemidlene mot synd er faste, bønn og gavmildhet. Se i nåde til denne bekjennelse av vår skrøpelighet, slik at vi som tynges av vår samvittighet, må løftes opp av din miskunn. Ved vår Herre …

Fritt valg mellom disse lesningene eller alle lesninger for år A

1. lesning

2 Mos 3,1–8a.13–15
JEG ER har sendt meg til dere

I de dager gjette Moses småfeet for sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Da hendte det en gang at han drev feet over på den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp.

Da tenkte Moses med seg selv: «Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.» Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: «Moses, Moses!»

Og han svarte: «Ja, her er jeg.»

Da sa Gud: «Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig grunn.» Herren sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet; for han våget ikke å se på Gud.

Så sa Herren: «Jeg har sett hvor ondt mitt folk lider i Egypt, og hørt hvordan de klager over fogdene. Jeg vet hva de må lide. Nå er jeg steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning.»

Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?»

Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: JEG ER har sendt meg til dere.»

Så sa Gud til Moses: «Du skal si til israelittene:

Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.»

Responsoriesalme

Sal 103 (102),1–2. 3–4. 6–7. 8 og 11

Omkved: Herren er barmhjertig og nådig.

Min sjel, lov Herren,
ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.
Min sjel, lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han som forlater dine synder,
som leger dine sår.
Han som løser ditt liv fra graven,
som kroner deg med miskunn og godhet.

Herren griper inn og frelser,
lar alle undertrykte få sin rett.
Han kunngjorde sin vei for Moses,
sin gjerning for Israels folk.

Barmhjertig og nådig er Herren,
langmodig og rik på miskunn.
For så høy som himmelen er over jorden,
er hans miskunn mektig over dem som frykter ham.

2. lesning

1 Kor 10,1–6.11–12
Folkets liv med Moses i ørkenen ble skrevet ned til advarsel for oss

Brødre, dere må være klar over hva som hendte med våre fedre. De ble alle skjult under skyen, gikk alle gjennom havet, og ble alle døpt til å være Mose disipler, gjennom sky og hav. De spiste alle den samme åndelige føde, drakk alle den samme åndelige drikk – for de drakk jo av den åndelige klippe som fulgte dem, og som var Kristus selv. Likevel var det ikke mange av dem som var Gud til behag, siden «deres lik lå strødd ut over ørkenen».

Og disse hendelsene har en symbolsk betydning for vårt eget liv; de advarer oss mot å ha en slik attrå til det onde som våre fedre hadde.

Alt dette var altså profetiske hendelser, som er skrevet ned til advarsel for oss – vi som står overfor tidenes ende. Og det betyr at enhver som tror han står trygt, må vokte seg vel så han ikke faller.

Evangelievers

Matt 4,17

Omvend dere, sier Herren,
for himlenes rike er kommet nær.

Evangelium

Luk 13,1–9
Om dere ikke omvender dere, kommer dere alle til å dø som de

På den tid kom noen og fortalte Jesus om de galileerne som Pilatus hadde drept under ofringen, slik at deres eget blod blandet seg med dyrenes. Til det sa Jesus:

«Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle de andre, siden det gikk dem slik? Å nei! Og jeg kan si dere, at hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme som de. – Eller de atten som ble drept da Sjiloah-tårnet styrtet sammen over dem – tror dere at de var mer straffskyldige enn alle andre i Jerusalem? Nei, jeg sier dere at det var de ikke. Og om dere ikke omvender dere, kommer dere alle til å dø som de.»

Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre, som stod i hans vinhave. Men da han kom og så etter frukt på det, fant han ingen. Da sa han til gartneren: ‘Nå har jeg gått her i tre år og sett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Ta og hugg det ned! Hvorfor skal det stå slik og suge ut jorden!’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg spa opp jorden rundt det og gjødsle det; kanskje det da bærer frukt neste gang. Men hvis ikke, får du hugge det ned.’»

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Dersom det under dagens messe foretas «overhøring» av dem som er «utvalgt» til dåp (påskenatt), brukes i stedet forbønnene fra år A.

Kjære kristne! Apostelen Paulus skrev at enhver som tror han står trygt, må vokte seg så han ikke faller. La oss be om sann innsikt i vårt forhold til Gud, HAN SOM ER:

L: For dem som forkynner Guds hellige ord,
at de må makte å gi et ekte bilde av Guds hellighet,
den som Moses fikk et glimt av i tornebusken.

L: Om at vårt land må bli regjert
i respekt for Guds allmakt og hellighet,
han som krever enhver til regnskap.

L: For de lidende,
om rett forståelse av lidelsen
og om sant og ekte forhold til den hellige Gud.

L: For oss syndige mennesker,
at Gud må ha langmodighet med oss og vise oss nåde,
og at vi må finne veien til ham.

Barmhjertige Gud,
ofte har vi ikke båret frukter slik vi burde.
Vi ber deg, ha langmodighet med oss,
og gi oss å forberede oss til påskefesten
gjennom et hellig og fruktbringende liv.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Kjærlige Far, med tillit vi ber deg:

L: Du er all virkelighets urgrunn. Gi at vi uten å la oss forvirre av verdens skygger bygger våre liv på deg.

L: Du er ingen fjern Gud, men en Gud som meddeler seg til oss. Vær oss alltid nær og kall oss inn i ditt vennskap.

L: La denne tid være en tid hvor du fører oss ut i ørkenen og taler vennlig til oss.

L: Gi oss å bære frukt for deg. Miskunn deg over oss og ha tålmodighet med oss.

L: Skjenk de fortvilte trøst, glede til de sørgende, håp til dem som lever uten håp, og trygghet for alle som lever i frykt.

Allmektige, evige Gud, du har i dåpen åpnet våre hjerter for din Ånd. Sett våre hjerter i brann for deg og for våre medmennesker, skjenk oss i denne tid omvendelsens nåde, slik at vi makter å ta opp våre kors og følge din Sønn, Jesus Kristus. Det ber vi deg om ved ham, som lever og råder med deg, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la deg forsone ved dette vårt offer, så vi, som ber om tilgivelse for våre egne synder, må lære å tilgi vår neste. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Når Evangeliet om den samaritanske kvinne leses, brukes følgende prefasjon:
Den samaritanske kvinne

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Da han bad den samaritanske kvinne om vann, hadde han allerede skjenket henne troens gave. Han tørstet etter hennes tro for å vekke i henne den guddommelige kjærlighet. Også vi takker deg for dette, og med Englene forkynner vi din makt og roper med én røst:

Prefasjoner hvis Evangeliet om den samaritanske kvinne ikke blir lest:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Når Evangeliet om den samaritanske kvinne leses:

Kommunionsvers

Joh 4,13–14

Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, sier Herren,
i ham skal det velle frem en kilde til evig liv.

Når et annet Evangelium leses:

Kommunionsvers

Sal 84 (83),4–5

Spurven har funnet et hjem og svalen et rede for sine unger:
på dine altere, Herre, min konge og min Gud!
Salige er de som bor i ditt hus, i all evighet skal de prise deg.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt pantet på det evige liv, og allerede her på jorden har vi smakt brød fra himmelen. Ydmykt ber vi deg, Herre, la det som sakramentet virker i oss, bli fullbyrdet i handling. Ved Kristus, vår Herre.

Utsendelse

Musikkforslag