33. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Jer 29,11.12.14

Så sier Herren: Mine tanker er fredens tanker og ikke tanker til ødeleggelse. Dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og føre fangene hjem fra hvert sted i det fremmede.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du som er alle goders opphav, hjelp oss alltid å finne varig og fullkommen glede i å leve for deg. Ved vår Herre …

Lesning

2 Makk 6,18–31

En mann ved navn Eleasar, en av de fornemste skriftlærde, en mann som allerede var kommet langt ut i årene og hadde et meget vakkert ansikt, blev tvunget til å åpne sin munn og ete svinekjøtt. Men da han heller ville dø med ære enn leve med skam, gikk han frivillig til pinebenken, efter at han hadde spyttet ut kjøttet, således som det sømmer seg for dem som har mot til å vise fra seg de ting som man ikke engang av kjærlighet til livet har lov til å smake. Men de som var satt til å forestå det lovstridige offermåltid, tok mannen til side, fordi de kjente ham fra gammel tid, og rådet ham til å la hente kjøtt som var laget til av ham selv, og som han fritt kunde ete, men late som om han åt av det offerkjøtt som var påbudt av kongen; dersom han vilde gjøre dette, kunde han fries fra døden, og for det gamle vennskaps skyld som han stod i til dem, nyde godt av deres menneskekjærlige sinnelag. Men han fattet en edel beslutning som sømmet seg for hans alder og for hans alderdoms verdighet og for de fagre grå hår som han hadde vunnet, og for hans hederlige ferd fra barndommen av, og, hvad mere er, svarte til den hellige lov som var gitt av Gud. Dermed uttalte han sin mening og sa at de straks skulde la ham fare til dødsriket. For, sa han, det sømmer seg ikke for vår alder å hykle, så at mange av de unge skulde kunne mene at den nittiårige Eleasar var gått over til hedenskapet, da kunde de selv på grunn av mitt hykleri og den korte og knappe tid jeg har å leve, bli forført for min skyld, og jeg vilde føre skam og vanære over min alderdom. For om jeg enn for den nærværende tid kunde unddra meg menneskers straff, vil jeg likevel enten jeg lever eller jeg dør, ikke kunne undfly den Allmektiges hender. Derfor vil jeg nu lide døden som en mann, og således vise meg min alder verdig, og efterlate de unge et edelt eksempel på hvorledes en mann villig og høihjertet lider en skjønn død for de ærverdige og hellige lover. Og da han hadde sagt dette, gikk han straks til pinebenken. Men de som førte ham bort, forandret den velvilje de kort før hadde vist ham, til uvilje, fordi hans ord som nettopp er gjengitt, efter deres mening var det rene vanvidd. Men da han var nær ved å dø under slagene, sukket han og sa: For Herren, som eier den hellige kunnskap, er det åpenbart, at enda jeg kunde undgå døden, lider jeg store smerter på mitt legeme idet jeg nu hudstrykes, men at jeg i min sjel gjerne lider dette av frykt for min Gud. På denne måte døde han da, og efterlot, ikke bare de unge, men også det store flertall blandt folket ved sin død et eksempel på høihjertet mot og et minne om dyd.

Responsoriesalme

Sal 3

Omkved: Herren er den som støtter meg.

Herre, hvor tallrike mine fiender er,
mange reiser seg mot meg.
Mange sier om meg:
«Der er ingen frelse for ham hos Gud.»

Men du, Herre, er meg et skjold,
min ære og den som løfter mitt hode.
Høyt ropte jeg til Herren,
og han svarte meg fra sitt hellige berg.

Jeg la meg, sov inn og våknet,
for Herren støtter meg.
Jeg frykter ikke for folk i tusen vis
som leirer seg omkring meg.
Reis deg, Herre, frels meg min Gud.

Evangelievers

Halleluja. Gud elsket oss først, og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder. Halleluja.

Evangelium

Luk 19,1–10

På den tid gikk Jesus inn i Jeriko og vandret gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus; han var sjef for tolloppkreverne og en rik mann. Han prøvde å få se Jesus, men han var for liten av vekst og kom ikke til for folkemengden. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor Jesus måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til Sakkeus: «Sakkeus, skynd deg ned! For idag tar jeg inn hos deg.» Da klatret Sakkeus ned så fort han kunne, og tok gledesstrålende imot ham. Folk så det og ble forarget over at han tok inn hos en syndig mann. Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: «Herre, halvdelen av mitt gods vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset for meget av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus til ham: «Idag er frelsen kommet til dette hus, - for også han er en Abrahams sønn! Og Menneskesønnen er jo kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære brødre og søstre! Menneskesønnen kom for å oppsøke og frelse det som var fortapt. Så la oss tillitsfullt vende oss til ham i bønn:

L: For alle kristne,
om visdom og forstand
til å velge rett når Guds vei synes uklar.

L: For alle i maktposisjoner
som misbruker sin makt,
at de ved synet av Kristus må omvende seg.

L: For dem som blir prøvet i forfølgelser og lidelser,
om mot og kraft til å holde fast ved Frelseren.

L: At vi må bli spart for hykleri og lunkenhet.

Hellige Gud, himmelske Far,
i godhet tok din Sønn inn hos Sakkeus.
Hør våre bønner og gi oss å ta imot Sønnen.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la den gave vi har båret frem for deg, gi oss nåde til å tjene deg trofast og hjelp til å vinne det evige liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 73 (72),28

For meg er det godt å holde meg nær til Gud.
Jeg setter min lit til Herren.

Eller:

Kommunionsvers

Mark 11,23.24

Sannelig sier jeg dere: Alt dere ønsker og ber om, tro at dere har fått det, så skal det gis dere, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, vi har mottatt dine hellige gaver og bønnfaller deg: La vår kjærlighet næres av det mysterium som din Sønn bød oss å feire til minne om seg, han som lever og råder fra evighet til evighet.