4. uke i fasten

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 4. jan. 2019 kl. 09:26 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn liste over eukaristiske bønner)
Hopp til navigeringHopp til søk
Messe til bruk en av ukens dager, spesielt i år B og C, da man ikke lese Joh 9,1-41 som evangelium fjerde søndag i fasten.

Messens tekster

Inngangsvers

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Lesning

Mi 7,7–9

Jeg vil speide efter Herren, vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg! Gled deg ikke over meg, min fiende, for faller jeg, står jeg atter opp. Og sitter jeg i mørke, er Herren mitt lys. Herrens vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, til han igjen vil føre min sak og sørge for at jeg får rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferd.

Responsoriesalme

Sal 26 (27)

Omkved: Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Herren er mitt lys og min frelse,
for hvem skal jeg frykte?
Herren verner mitt liv,
for hvem skal jeg være redd?

Herre, hør mitt rop.
Vær nådig og gi meg svar.
Mitt hjerte taler til deg.

Mine øyne søker ditt åsyn.
Skjul ikke ditt åsyn for meg,
støt ikke i vrede din tjener bort.
Du er min hjelp, slipp meg ikke, min Gud.

Jeg tror at jeg skal få se
Herrens godhet i de levendes land.
Vent på Herren, stol på ham.
Stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Evangelievers

Jeg er verdens lys, sier Herren. Den som følger meg, har det lys som fører ham til livet.

Evangelium

Joh 9,1–41

På den tid fikk Jesus øye på en mann som var blind fra fødselen av. Hans disipler spurte ham da: «Rabbi, når han er født blind, hvem er det da som har syndet, - han selv eller hans foreldre?» Jesus svarte: «Hverken han selv eller hans foreldre har syndet; han ble født slik for at Gud skulle få vise sin gjerning gjennom ham. Så lenge det er dag, må jeg arbeide for ham som har sendt meg, og utføre hans verk. Natten kommer; da kan ingen mer arbeide. Men så lenge jeg er i verden, er jeg dens lys.» Og med disse ord spyttet han på jorden, laget en søledeig med spyttet, og smurte deigen på hans øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Sjiloahdammen.» (Sjiloah betyr 'utsendt'.) Han gikk da avsted og vasket seg, og kom seende tilbake. Naboene og de som hittil hadde vært vant til å se ham som tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?» Noen mente at det var ham; andre sa: «Nei, det er bare en som ligner ham.» Da sa han selv: «Jo, det er meg.» Så spurte de ham: «Hvordan gikk det til at dine øyne ble åpnet?» Han svarte: «Den mannen de kaller Jesus laget en deig av søle, som han smurte på øynene mine, og så sa han at jeg skulle gå ned i Sjiloah og vaske meg. Jeg gikk dit, og da jeg vasket meg, fikk jeg synet igjen.» «Og hvor er han nå?» spurte de. Han svarte: «Det vet jeg ikke.» De tok ham da med til fariseerne, han som tidligere hadde vært blind. Det var en sabbat, den dagen da Jesus hadde laget deigen og åpnet hans øyne. Fariseerne spurte ham nå i sin tur hvordan han hadde fått synet igjen. Og han svarte: «Han smurte en søledeig på øynene mine, og så vasket jeg meg, - og nå ser jeg.» Noen av fariseerne sa da: «Denne mannen kommer ikke fra Gud; han overholder jo ikke sabbaten.» Men andre sa: «Hvordan skulle en synder kunne gjøre slike jærtegn?» og slik begynte de å strides. Men så vender de seg igjen til den blinde: «Hva er din mening om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.» Men jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og fått synet igjen, før de hadde fått tilkalt hans foreldre og spurt dem: «Dette er altså deres sønn, som dere påstår er født blind? Hvordan kan det da ha seg at han nå ser?» Hans foreldre svarte: «Det vi vet, det er at dette er vår sønn, som ble født blind. Men hvordan det er gått til at han nå ser, eller hvem som har åpnet øynene hans, det vet ikke vi noe om. Spør ham selv; han er gammel nok til å kunne svare for seg!» Det var av frykt for jødene at hans foreldre sa dette; jødene hadde nemlig allerede besluttet at den som anerkjente Jesus som Messias, skulle utstøtes av synagogen. Og derfor var det altså at foreldrene sa: «Han er gammel nok, spør ham selv.» De kalte da til seg for annen gang ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Krenk ikke Gud, men si sannheten! Husk, vi vet at denne mannen er en synder!» Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ingenting om; jeg vet bare én ting, nemlig at før var jeg blind, og nå ser jeg.» De sa da: «Hva var det han gjorde med deg? Hvordan var det han åpnet dine øyne?» Han svarte: «Det har jeg alt sagt, men dere ville ikke høre på det. Hvorfor vil dere nå høre det om igjen? Dere har da vel ikke tenkt å bli hans disipler, dere også?» Da skjelte de ham ut: «Du kan være hans disippel,» sa de, «men vi er Mose disipler. At Gud talte til Moses, det vet vi, men hvor denne her kommer fra, det vet vi ikke!» Mannen svarte: «Det er nettopp det som er så underlig: Meg har han åpnet øynene på, og enda vet dere ikke hvor han kommer fra! Men vi vet jo at Gud ikke bønnhører syndere, mens han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Aldri siden verden ble til har man hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Hvis denne mannen ikke var fra Gud, da kunne han ingenting gjøre.» Da svarte de: «I synd er du født, helt igjennom, og så vil du lære oss!» og dermed kastet de ham ut.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Og da han møtte ham, spurte han ham: «Tror du på Menneskesønnen?» Den annen svarte: «Skal jeg kunne tro på ham, herre, må du si meg hvem han er?» Jesus sa: «Du har alt sett ham: Det er han som taler med deg nå.» Og den annen sa: «Jeg tror, herre» - og kastet seg ned for å hylde ham.

Jesus sa: «Det er til en dom jeg er kommet til denne verden: For at de som ikke så, skal se, og for at de seende skal bli blinde.» Noen fariseere som var sammen med ham, hørte det og spurte: «Skal kanskje vi også være blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, var dere også uten skyld; men nå sier dere: Vi ser. Og så lenge forblir dere skyldige.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Slutningsbønn