6. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 31 (30),3–4

Gud, vær mitt vern og min tilflukt, så du kan frelse meg!
For du er min klippe og min tilflukt,
og for ditt navns skyld vil du lede og føre meg.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, du har lovet oss at du tar bolig i de hjerter som er rettskafne og oppriktige. Gi oss med din nådes hjelp å leve slik at du vil bo i oss. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 8,6–13.20–22

Da førti dager var gått åpnet Noa den luken han hadde laget på arken, og slapp ut en ravn. Den fløy frem og tilbake til vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot, og kom tilbake til ham i arken; for det stod vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. Han ventet syv dager til og sendte så duen ut av arken igjen. Da det led til kvelds, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noa at vannet hadde sunket og var borte fra jorden. Men han ventet enda syv dager, og da han så slapp duen ut, kom den ikke tilbake til ham mer.

I det år Noa fylte 601 år, den første dag i den første måned, hadde vannet tørket bort fra jorden. Nå tok Noa taket av arken, og da han så utover, var jorden tørr.

Noa bygde et alter for Herren og tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Da Herren kjente den liflige duften, tenkte han ved seg selv: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det.

Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer ta slutt.»

Responsoriesalme

Sal 116(115),12-13.14-15.18-19

Omkved: Med takkoffer vil jeg påkalle Herrens navn.

Hvorledes skal jeg gjengjelde Herren
alt han har gjort for meg.
Frelsens kalk vil jeg løfte
og påkalle Herrens navn.

For folkets åsyn
vil jeg holde mine løfter til Herren.
Hans helliges død teller for ham.

For folkets åsyn
vil jeg holde mine løfter til Herren,
i templets forgårder
i Jerusalems midte.

Evangelievers

Halleluja. Vår Herre Jesu Kristi Far la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til. Halleluja.

Evangelium

Mark 8,22–26

På den tid kom Jesus og disiplene til Betsaida. Der førte de til ham en blind mann og ba ham om å røre ved ham. Da tok han den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen, og smurte spytt på øynene hans. Så la han hendene på ham, og spurte om han så noe. Mannen så opp og sa: «Jeg ser folk - lik trær som går omkring.» Da la han på ny hendene over øynene hans, og den blinde så klart og var helbredet, så han tydelig kunne se ting langt borte. Da sendte Jesus ham hjem, men sa til ham: «Gå ikke engang gjennom landsbyen.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Kristus gav en blind mann synet tilbake. La oss be om den samme hjelp i vår blindhet:

L: For teologene og andre som gransker troens kilder,
at de må trenge inn i den fullkomne lov – frihetens lov –
og la ord følges av handling.

L: For våre statsmyndigheter,
at de når de på en vellykket måte
har løst et vanskelig problem,
må ofre Gud den takk han tilkommer i Kristus.

L: For alle som rammes av flomkatastrofer.

L: For oss når vi utfordres,
at vi må være rede til å lytte,
og gi oss tid før vi taler og blir harm.

Allmektige, evige Gud,
Herren Jesus Kristus hjalp den blinde mann i Betsaida.
La også oss ved din Ånds kraft få hjelp i våre vanskeligheter.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, la dette offer rense og fornye oss. Måtte det hjelpe oss til å gjøre din vilje, så vi får den evige lønn. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Jf. Sal 78 (77),29–30

De åt og ble mettet.
Herren gav dem hva de ønsket, og de ble ikke skuffet.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 3,16

Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne Sønn til pris, for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.

Slutningsbønn

Herre, du har mettet oss med den føde som gir oss del i din glede. Gi at vi alltid hungrer etter denne føde, som gir oss det sanne liv. Ved Kristus, vår Herre.