Skjønn jorden er og rik på glede (LH315)

    Tekst: Jens Zetlitz 1795    Melodi: Georg Neumark 1657

1Skjønn jorden er og rik på glede, / og himlens lyse hvelving sterk. / Dog skal de eldes som et klede / og falle hen i avmakts verk. / Men han, hvis vink dem kalte ut / fra intet, han er evig Gud.

2Før tiden ble, før solens lue / gav liv og lys til verdener, / før det var mennesker å skue / hvor god og mektig Herren er – / før henrykt seraf stammet ut / hans lov – da var han evig Gud.

3Om alle ting i vredens hender / forkrystes, knuses, smuldres hen, / om hele himlens hær forbrenner / til intet styrtende igjen, / om all naturen slettes ut, / dog er og blir han evig Gud.