Slukt er dagens lyse flamme (LH707)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 31. mai 2015 kl. 20:29 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn teksten til første vers, skrevet inn av Daniel Haugestad Pedersen)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: M.B. Landstad 1841    Melodi: Folketone fra Trysil
Slukt er dagens lyse flamme


1Slukt er dagens lyse flammer, / en som i mitt stille kammer / beder jeg min aftenbønn. / Mens vi bor i dødens dale, / er det godt med deg å tale, / kjære Gud, i lys og lønn*.

2La ditt øye våke over / meg i natt imens jeg sover, / at min hvile vorder søt! / La din godhet ei avlade** / tenk på dem som nu er glade / og på dem som lider nød!

3Tenk på dem som ferdes ute / medens nattens stormer tute, / før dem til sin bolig trygg! / Dem som om på havets bølger / deres kall med angest følger / med din varetekt omskygg!

4Dem som seg i smerter vånde / gå med trøst og hjelp til hånde, / og vær dem en nådig Gud! / Jesus, du som for oss døde, / la den neste morgenrøde / bringe dem et frelsens bud!

5Kom så, Herre, blid, omsider, / når med livets dag det lider, / kom og end all jordens ve! / Mørkt er dødens sovekammer, / men for all vår sorg og jammer, / skal vi hist ditt åsyn se.

* i det skjulte

** bli mindre