Stabat Mater (A265)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Jacopone da Todi 1200-t    Melodi: Giovanni Nanini 1600-t    Oversettelse: Ragnhild Foss 1938
Stabat Mater


2Cuius animan gementem, / contristatam et dolentem / pertransivit gladius.

3O quam tristis et afflicta / fuit illa benedicta / mater Unigeniti!

4Quae maerebat et dolebat / pia mater, cum videbat / Nati poenas incliti.

5Quis est homo qui non fleret, / matrem Christi si videret / in tanto supplicio?

6Quis non posset contristari, / piam matrem contemplari / dolentem cum Filio?

7Pro peccatis suae gentis / vidit Iesum in tormentis / et flagellis subditum.

8Vidit suum dulcem Natum / morientem, desolatum, / cum emisit spiritum.

9Eia, mater, fons amoris, / me sentire vim doloris / fac, ut tecum lugeam.

10Fac ut ardeat cor meum / in amando Christum Deum, / ut sibi complaceam.

11Sancta mater, istud agas, / Crucifixi fige plagas / cordi meo valide.

12Tui Nati vulnerati, / tam dignati pro me pati / poenas mecum divide.

13Fac me vere tecum flere, / Crucifixo condolere, / donec ego vixero.

14Iuxta crucem tecum stare / ac me tibi sociare / in planctu desidero.

15Virgo virginum praeclara, / mihi iam non sis amara; / fac me tecum plangere.

16Fac ut portem Christi mortem, / passionis fac consortem / et plagas recolere.

17Fac me plagis vulnerati, / cruce hac inebriati / et cruore Filii.

18Flammis ne urar succensus, / per te, Virgo, sim defensus / in die iudicii.

19Fac me cruce custodiri, / morte Christi praemundiri, / confoveri gratia.

20Christe, cum sit hinc exire, / da per matrem me venire / ad palmam victoriae.

21Quando corpus morietur, / fac un animae donetur / paradise Gloria. Amen.

Norsk tekst:

1Standande i gråt og kvida, / Herrens mor ser Sonen lida / høgt på kross og skjemdartre.

2Skjelvande, til dauden såra / og av sverdet gjenombora / stend ho i sin hjarteve.

3Ingi sorg er tung som denne / ingen hev so djupt fått kjenne / liding som Guds fagna mor.

4Men hjå Sonen vil ho vera / og med honom liding bera / til hans siste sukk på jord.

5Kan det nokon utan tåre / sjå ho i si liding såre / bogna under krossen ned.

6Kan det nokon hegda gråten / når han ser ho, jammerbroten / luta under pinsletre.

7All vår synd låg på den eine, / krossen tyngde på den reine, / han som utan synder var.

8Bøygd av sorg ho såg han lida / og i daudens eismal strida; / djupt i sjeli sverdet skar.

9Kjærleiks kjelde, moder milde, / eg so gjerne gråta vilde / attmed krossen hans med deg!

10Lat din kjærleik i meg strøyma / so din son eg kan kje gløyma, / og han kjennast vil med meg.

11Sæle mor, vil du det gjera, / at i hjarta eg fær bera / her på jord min Frelsars sår?

12Mine synder hev han sona, / lat meg fylgja deg og vona / at til krossen hans eg når.

13Lat meg blant hans vener finnast, / all hans ynk og liding minnast / medan eg på jordi fer.

14Lat meg attmed krossen standa, / tårone med dine blanda / til eg kjem hans hjarta nær!

15Møy, du reinaste av alle, / som deg her Guds mor fekk kalle, / vil du høyra bøna mi?

16Lat meg her hans liding bera / og i liv og daude vera / med deg i din tunge strid!

17Um av såri då eg bløder, / er det livsens flod som fløder / frå hans kross og hjarteblod.

18Når eg fer frå jordheims aude, / lat di bøn frå dom og daude / fria meg, ver då meg god!

19Kristus, lat på himmelstrender / hennar milde moderhender / retta meg min sigerpris!

20Ja, når moldi av skal siga, / lat då sjeli upp få stiga / til ditt sæle Paradis! Amen.

Noter