19. desember

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra Des19F)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Hebr. 10, 37

Han som vi venter, kommer; han drøyer ikke.
Det skal ikke lenger være frykt i vårt land,
for han er vår Frelser.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Evige Gud, du åpenbarte din herlighets glans for verden da du lot den hellige Jomfru Maria føde din Sønn. La oss med oppriktig tro og hengiven lydighet alltid får feire det mysterium at din Sønn ble menneske, han som lever og råder…

Lesning

Dom 13,2–7.24–25a

I de dager var det i Sora en mann av Dan-ætten som het Manoa. Hans hustru var ufruktbar og hadde aldri fått barn. En gang viste Herrens engel seg for henne og sa: «Jeg vet at du er ufruktbar og aldri har fått barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn. Ta deg i vare, så du ikke drikker vin eller annen rusdrikk og ikke spiser noe som er urent! For du skal bli med barn og få en sønn. Og det må aldri komme rakekniv på hans hode. For gutten skal være en nasireer for Gud helt fra mors liv av, og han er den som skal begynne å berge Israel fra filisterveldet.»

Og kvinnen kom og sa til sin mann: «En Guds mann kom til meg. Han lignet Guds engel, så fryktinngytende var han. Men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn. Men han sa til meg: 'Nå skal du bli med barn og få en sønn. Drikk nå ikke vin eller annen rusdrikk og spis ikke noe som er urent! For gutten skal være en nasireer for Gud helt fra mors liv av og til sin død.'»

Kvinnen fikk en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, Herren velsignet ham, og Herrens Ånd begynte å lede ham.

Responsoriesalme

Sal 70(71)

Omkved: Mitt hjerte strømmer over av lovsang, hele dagen priser jeg din herlighet.

Vær meg en bolig, en borg til frelse,
for du er min festning og min tilflukt.
Fri meg, Gud, fra den gudløses hånd,
fra den som øver urett og vold.

For du, Herre, er mitt håp,
min støtte fra ungdommen av.
Fra mitt livs første stund
har jeg satt min lit til deg.

Du, Herre, gir meg ny kraft,
for å forkynne din rettferd og den alene.
Gud, du har lært meg fra mine unge år,
om dine underverk har jeg sunget til denne dag.

Evangelievers

Halleluja. O, friske skudd på Jesse tørre rot! Underfulle tegn for alle folkeslag! Kom til vår frelse, vent ei lenger. Halleluja.

Evangelium

Luk 1,5–25

I de dager da Herodes var konge i Judea, var der en prest ved navn Sakarias. Han hørte til Abias ukeskift, og hans hustru, som het Elisabet, var av Arons ætt. De var begge rettferdige i Guds øyne, holdt alle Herrens bud og forskrifter og var ulastelige i all sin ferd. Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar; og de var nå begge oppe i årene. Men så en gang var Sakarias i templet for å forrette tjenesten for Herrens åsyn, - det var hans ukeskift som hadde tur. Og en dag ble han, som skikken var, tatt ut ved loddtrekning til å brenne røkelsen i Herrens helligdom. Hele folkemengden sto utenfor i bønn, mens røkelsesofferet ble frembåret. Da viste Herrens engel seg for ham, til høyre for røkoffer-alteret. Sakarias ble forferdet ved synet, og frykten grep ham. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarias! Din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal gi deg en sønn, som du skal kalle Johannes. Han skal bli deg til glede og fryd, men også mange andre skal få grunn til å glede seg over hans fødsel. For han skal være stor i Herrens øyne: Vin og berusende drikker skal han ikke røre, men fra mors liv av skal han bli fylt med hellig Ånd. Mange av Israels barn skal han føre tilbake til Herren, deres Gud; han skal gå i forveien for ham, i Elijas ånd og kraft, for å forsone fedrene med barna, og føre de opprørske inn på de rettskafnes veier, så folket kan bli rede for Herrens komme.»

Sakarias sa til engelen: «Hvordan skal jeg kunne være sikker på dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er også langt oppe i årene.» Da svarte engelen ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er blitt sendt for å tale til deg og forkynne deg dette gledesbudet. Inntil det er hendt, skal du nå miste talens bruk og være stum, fordi du ikke trodde mine ord. Men de går i oppfyllelse når tiden er inne.»

Imens stod folket utenfor og ventet på Sakarias, og undret seg over at han ble så lenge inne i helligdommen. Og da han endelig kom ut, var han ute av stand til å ytre et ord, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Selv kunne han bare gjøre tegn til dem; han var og ble stum.

Da hans tjenestetid var forbi, vendte han hjem. Og kort tid efter ble hans hustru Elisabet med barn. Fra da av holdt hun seg innendørs, i fem måneder. Og hun sa til seg selv: «Dette er Herrens verk. Slik har han nå til sist villet slette ut det som var min skam blant folk.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, se i nåde til de gaver vi i vår armod legger på ditt alter. La dem bli i hellighet av din kraft.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon II
Forventningen om Kristi første og annet komme

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Profetene forkynte ham med én røst,
Jomfruen bar ham med usigelig kjærlighet,
Døperen utropte hans komme og pekte ham ut for folket.
Han virker i oss vår glede,
mens vi bereder oss til å feire hans fødsel,
så han finner oss våkne i bønnen
og jublende i vår lovsang.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Luk 1, 78-79

En sol fra det høye skal gjeste oss
og styre våre skritt på fredens vei.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, vi takker deg for de gaver du har gitt oss. Vekk vår lengsel etter det som snart skal komme, så vi med rent hjerte kan feire vår Frelsers fødsel, han som lever og råder, fra evighet til evighet.