2. uke i fasten, lørdag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra F2.6)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 145 (144), 8-9

Nådig og barmhjertig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Herren er god mot alle, hans miskunn er over alt hans verk.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, ved dine hellige sakramenter gir du oss allerede her på jorden del i de ting som hører himmelen til. Vi ber deg: Led oss i dette liv, så vi føres inn til lyset, der du selv er.
Ved vår Herre…

Lesning

Mi 7,14–15.18–20

Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din eiendom, som ligger alene i skogen med fruktbare marker omkring. La dem få beite i Basan og Gilead som de gjorde i gamle dager. La oss få oppleve storverk som da du drog ut av Egypt.

Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen være barmhjertig og trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.

Så vis da trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik som du høytidelig lovet våre fedre i eldgammel tid.

Responsoriesalme

Sal 102 (103)

Omkved: Herren er barmhjertig og nådig.

Min sjel, min sjel lov Herren,
og alt hva i meg er, love hans hellige navn.
Min sjel, min sjel lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han som forlater alle dine synder,
som leger alle dine sår.
Han som løser ditt liv fra graven,
som kroner deg med miskunn og barmhjertighet.

Han går ikke alltid i rette
og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Han gjør ikke med oss efter våre synder
og gjengjelder ikke våre misgjerninger.

For så høy som himmelen er over jorden,
er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Så langt som østen er fra vesten,
skiller han oss fra våre synder.

Evangelievers

Jeg vil bryte opp herfra og dra hjem til min far. Og så sier jeg: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.»

Evangelium

Luk 15,1–3.11–32

På den tid samlet alle tolloppkreverne og annet syndig folk seg for å høre Jesus. Fariseerne og de lovkyndige ble forarget over det og sa: «Han omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!» Da fortalte Jesus dem denne lignelsen:

«En mann hadde to sønner. Og den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Og ikke mange dager efter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte, hvor han førte et vilt liv og satte det hele over styr. Men da han hadde gjort ende på det alt sammen, ble landet rammet av en stor hungersnød, og han begynte selv å lide nød. Da gikk han og tok tjeneste hos en mann der i landet, som sendte ham ut på marken for å gjete svin. Han hadde gjerne fylt maven med de skolmene som svinene fikk, men ingen gav ham noe. Da gikk han i seg selv, og sa: 'Alle arbeiderne hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter ihjel! Nei, nå bryter jeg opp herfra og drar hjem til min far.' Og så sier jeg: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, så jeg ikke lenger fortjener å kalles din sønn; men la meg få gå her hos deg som en av arbeiderne dine!' Og dermed brøt han opp og gav seg på vei til sin far.

Han var ennå langt borte, da faren fikk se ham og ble grepet av en inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Men sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg; jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn?' Men faren sa til tjenerne: 'Fort, hent den fineste drakten og la ham få den på, gi ham ring på fingeren og sandaler på føttene! Ta så gjøkalven og slakt den, og la oss spise og holde fest! For min sønn var død og er kommet tilbake til livet, jeg hadde mistet ham og har fått ham igjen' Og så begynte de å holde fest.

Imens var den eldste sønnen hans ute på marken; og på hjemveien, som han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. Drengen svarte: 'Broren din er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.' Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å snakke med ham. Men han svarte: 'Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort deg imot; men meg har du aldri gitt så meget som et kje for å feste med mine venner. Men denne sønnen din, som har ødslet formuen din bort på kvinner, ham slakter du straks gjøkalven for.' Men faren svarte: 'Gutten min, du har jo alltid vært hos meg. Og alt mitt er ditt. Men vi måtte jo holde fest og være glade, når din bror, som var død, er kommet tilbake til livet - når han som vi hadde mistet, er blitt funnet igjen.'»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, la disse mysterier virke til vår gjenløsning. Fri oss fra menneskelig villfarelse og før oss til din evige frelse.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Luk 15, 32

Min sønn, du burde være glad,
for din bror, som var død, er kommet tilbake til livet -
han som vi hadde mistet, er blitt funnet igjen.

Slutningsbønn

Herre, la dette sakrament vi har mottatt, skjenke oss ny kraft og gi oss del i det guddommelige liv.
Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy