4. søndag i fasten (år A)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra F4a)
Hopp til: navigasjon, søk
I denne messe kan det anvendes fiolett eller rosa farge, musikk fra instrumenter tillates og alteret kan pyntes med blomster.
Denne søndag avholdes annen overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til de kristne initiasjonssakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Jes 66,10–11

Gled deg, Jerusalem, du Sions datter,
kom sammen, alle som elsker henne!
Fryd dere storlig, alle som var sorgfulle,
så dere kan juble og mettes med rikelig trøst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, ved Ordet som ble kjød, har du på underfull måte forsonet menneskeslekten med deg selv. Vi ber deg: Gi ditt kristne folk å gå de kommende høytider i møte med iver og kjærlighet og med våken tro. Ved vår Herre …

1. lesning

1 Sam 16,1b.6–7.10–13a
David salves til konge over Israel

I de dager sa Herren til Samuel: «Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utsett meg en av hans sønner til å være konge.»

Da Samuel kom til Betlehem og fikk se Eliab, Isais sønn, tenkte han: «Her står den Herren vil salve, foran Herren.» Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.»

Isai lot de syv sønnene sine gå frem for Samuel, men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.» Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei,» svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og fagert utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for han er det!»

Da tok Samuel oljehornet og salvet ham der han stod blant sine brødre. Fra den dag av kom Herrens Ånd over David og var med ham siden.

Responsoriesalme

Sal 23 (22),1–3a. 3b–4. 5. 6

Omkved: Herren skal være deres hyrde
og føre dem til livets kilde.

Herren er min hyrde, i hans hånd er overflod.
Han lar meg ligge på grønne enger.
Han fører meg til vann der jeg får hvile
og gir meg nye krefter.

Han leder meg på rette stier,
så jeg kan ære hans navn.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
det onde skremmer meg ikke.
For, Herre, du er med meg,
din kjepp og din stav de trøster meg.

Du dekker mitt bord for fiendens øyne
og salver mitt hode med olje,
mitt beger er fylt til randen.

Bare miskunn og det som godt er,
skal følge meg alle dager,
og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

2. lesning

Ef 5,8–14
Stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg!

Brødre, engang var dere selv mørke, men nå er dere lys, i Herren. Lev da også som barn av lyset, for det får godhet, rettferd og sannhet til å spire; og lær å forstå hva som er Herren kjært. Ta ingen del i mørkets golde gjerninger, men gjør klart for alle hva de er verd! For en skammer seg bare ved å snakke om det som disse menneskene driver med i det skjulte. Men når alt dette blir kalt ved sitt rette navn, da kommer det også frem i lyset; og alt som lyset får skinne på, blir lys.

Derfor heter det også: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg!

Evangelievers

Joh 8,12

Jeg er verdens lys, sier Herren.

Den som følger meg, har det lys som fører ham til livet.

Evangelium

Joh 9,1–41 (kortere form: 9,1.6–9.13–17.34–38)
Han gikk av sted og vasket seg, og kom seende tilbake

På den tid fikk Jesus øye på en mann som var blind fra fødselen av. [Hans disipler spurte ham da: «Rabbi, når han er født blind, hvem er det da som har syndet, – han selv eller hans foreldre?»

Jesus svarte: «Hverken han selv eller hans foreldre har syndet; han ble født slik for at Gud skulle få vise sin gjerning gjennom ham. Så lenge det er dag, må jeg arbeide for ham som har sendt meg, og utføre hans verk. Natten kommer; da kan ingen mer arbeide. Men så lenge jeg er i verden, er jeg dens lys.»]

[med disse ord] spyttet han på jorden, laget en søledeig med spyttet, og smurte deigen på hans øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Sjiloah-dammen.» (Sjiloah betyr «utsendt».) Han gikk da av sted og vasket seg, og kom seende tilbake.

Naboene og de som hittil hadde vært vant til å se ham som tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?» Noen mente at det var ham; andre sa: «Nei, det er bare en som ligner ham.» Da sa han selv: «Jo, det er meg.»

[Så spurte de ham: «Hvordan gikk det til at dine øyne ble åpnet?»

Han svarte: «Den mannen de kaller Jesus laget en deig av søle, som han smurte på øynene mine, og så sa han at jeg skulle gå ned i Sjiloah og vaske meg. Jeg gikk dit, og da jeg vasket meg, fikk jeg synet igjen.» «Og hvor er han nå?» spurte de. Han svarte: «Det vet jeg ikke.»]

De tok ham da med til fariseerne, han som tidligere hadde vært blind. Det var en sabbat, den dagen da Jesus hadde laget deigen og åpnet hans øyne. Fariseerne spurte ham nå i sin tur hvordan han hadde fått synet igjen. Og han svarte: «Han smurte en søledeig på øynene mine, og så vasket jeg meg – og nå ser jeg.»

Noen av fariseerne sa da: «Denne mannen kommer ikke fra Gud; han overholder jo ikke sabbaten.» Men andre sa: «Hvordan skulle en synder kunne gjøre slike jærtegn?» og slik begynte de å strides. Men så vender de seg igjen til den blinde: «Hva er din mening om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»

[Men jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og fått synet igjen, før de hadde fått tilkalt hans foreldre og spurt dem: «Dette er altså deres sønn, som dere påstår er født blind? Hvordan kan det da ha seg at han nå ser?» Hans foreldre svarte: «Det vi vet, det er at dette er vår sønn, som ble født blind. Men hvordan det er gått til at han nå ser, eller hvem som har åpnet øynene hans, det vet ikke vi noe om. Spør ham selv; han er gammel nok til å kunne svare for seg!» Det var av frykt for jødene at hans foreldre sa dette; jødene hadde nemlig allerede besluttet at den som anerkjente Jesus som Messias, skulle utstøtes av synagogen. Og derfor var det altså at foreldrene sa: «Han er gammel nok, spør ham selv.»

De kalte da til seg for annen gang ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Krenk ikke Gud, men si sannheten! Husk, vi vet at denne mannen er en synder!» Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ingenting om; jeg vet bare én ting, nemlig at før var jeg blind, og nå ser jeg.» De sa da: «Hva var det han gjorde med deg? Hvordan var det han åpnet dine øyne?» Han svarte: «Det har jeg alt sagt, men dere ville ikke høre på det. Hvorfor vil dere nå høre det om igjen? Dere har da vel ikke tenkt å bli hans disipler, dere også?»

Da skjelte de ham ut: «Du kan være hans disippel,» sa de, «men vi er Mose disipler. At Gud talte til Moses, det vet vi, men hvor denne her kommer fra, det vet vi ikke!»

Mannen svarte: «Det er nettopp det som er så underlig: Meg har han åpnet øynene på, og enda vet dere ikke hvor han kommer fra! Men vi vet jo at Gud ikke bønnhører syndere, mens han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Aldri siden verden ble til har man hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.] Hvis denne mannen ikke var fra Gud, da kunne han ingenting gjøre.»

Da svarte de: «I synd er du født, helt igjennom, og så vil du lære oss!» og dermed kastet de ham ut.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Og da han møtte ham, spurte han ham: «Tror du på Menneskesønnen?» Den annen svarte: «Skal jeg kunne tro på ham, Herre, må du si meg hvem han er?» Jesus sa: «Du har alt sett ham: Det er han som taler med deg nå.» Og den annen sa: «Jeg tror, Herre» – og kastet seg ned for å hylle ham.

[Jesus sa: «Det er til en dom jeg er kommet til denne verden: For at de som ikke så, skal se, og for at de seende skal bli blinde.» Noen fariseere som var sammen med ham, hørte det og spurte: «Skal kanskje vi også være blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, var dere også uten skyld; men nå sier dere: Vi ser. Og så lenge forblir dere skyldige.»]

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se de generelle forbønnsforslag fra Missale og en oldkirkelig ektenie.

Tematiske forbønnsforslag

Gud, du elsker dine skapninger, og det er din glede å bo hos menneskene. Gi oss et nytt og rent hjerte, som er beredt til å oppta deg. Derfor bønnfaller vi deg ved Jesus Kristus:

L: Gud, la oss innse at hver av oss egentlig er kalt til å bli din disippel. Vi ber deg…
L: Gud, vokt oss så vi ikke blir så mette og selvtilfredse at vi lukker øyne og ører for dette kallet. Vi ber deg…
L: Sørg for at vi har så dype røtter i vår egen Kirke at vi makter å bære frukt også i tørketider. Vi ber deg…
L: Gud, la oss få bringe Kristi håp til fattige og sultende i vår urolige verden. Vi ber deg…
L: La våre avdøde få gå fra lidelsen inn i ditt evige liv. Vi ber deg…

Vår Far i himmelen, du har oppvekket Jesus fra graven, og ved det gitt oss nytt håp. Så hør vår bønn, som går fra vår egen og verdens nød gjennom Ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, fylt av glede bringer vi deg de gaver som blir oss til evig legedom. Vi bønnfaller deg: Gi oss trofast å feire disse mysterier og verdig frembære dette offer for hele verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Den blindfødte

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved å bli menneske førte han vår slekt som vandret i mørket, inn i troens klarhet, og ved gjenfødelsen i dåpen gav han barnekår til dem som var født under syndens trelldom. Derfor lovpriser himmel og jord ham med en ny sang. Også vi forkynner med Englenes hær din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Jf. Joh 9,11

Herren smurte en deig av jord på mine øyne,
jeg gikk bort, jeg vasket meg, jeg så og jeg trodde på Gud.

Slutningsbønn

Evige Gud, du som opplyser hvert menneske som kommer inn i denne verden, opplys våre hjerter med din nådes klarhet, så vi alltid tenker det som er til ditt behag, og elsker deg med oppriktig kjærlighet. Ved Kristus, vår Herre.

Utsendelse