5. søndag i fasten (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra F5c)
Hopp til: navigasjon, søk
Skikken med å tilhylle kors og bilder i kirken fra denne søndagen kan anvendes i samsvar med bispekonferansens bestemmelser. Korsene forblir dekket med tøy inntil feiringen av Herrens lidelseshistorie langfredag er avsluttet, bildene inntil påskevigilien begynner.
Denne søndag avholdes tredje overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 43 (42),1–2

Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk!
Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap!
For du er min Gud og mitt vern.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Herre, vår Gud, av kjærlighet til verden overgav din Sønn seg til døden. Hjelp oss å bli i hans kjærlighet og leve ved din nåde alene. Ved ham, vår Herre …

Fritt valg mellom disse lesningene eller alle lesninger for år A

1. lesning

Jes 43,16–21
Nå skaper jeg noe nytt, og jeg gir mitt folk å drikke

Så sier Herren, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti gjennom det veldige vann, som førte hester og vogner, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som en veke.

Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som engang var! Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen.

Markens dyr skal ære meg, både sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ødemarken og lar elver renne i ørkenen, så mitt utvalgte folk kan få drikke. Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.

Responsoriesalme

Sal 126 (125),1–2ab. 2cd–3. 4–5. 6

Omkved: Herren har gjort store ting mot oss,
og vi ble fulle av glede.

Da Herren førte Sions fanger hjem,
var vi som drømmende.
Vår munn var full av latter,
vår tunge sang av fryd.

Da het det blant folkene :
«Store ting har Herren gjort for dem.»
Ja, Herren har gjort store ting med oss,
og vi ble fulle av glede.

Herre, la våre fanger strømme tilbake
som bekker over et uttørret land!
De som sår med tårer,
skal høste med frydesang.

Gråtende går de av sted
for å så sin sæd.
Jublende vender de hjem
og bærer fulle nek.

2. lesning

Fil 3,8–14
For Kristi skyld har jeg tapt alt, jeg har likedannet meg med ham i hans død

Brødre, jeg anser alt annet for tap i forhold til den overveldende vinning det er å kjenne Kristus Jesus, min Herre! For hans skyld har jeg funnet meg i å tape alt, å anse det for skrap, for å kunne vinne Kristus og bli å finne i ham, uten å bry meg om den rettferdighet som jeg selv kunne erverve meg gjennom Loven, men i stedet eie den rettferdighet som vinnes ved troen på Kristus – den rettferdighet som er en gave fra Gud og bygger på troen. Det jeg vil, er å kjenne ham, erfare kraften i hans oppstandelse, dele hans lidelser og likedannes med ham i hans død, i det håp at jeg også skal nå frem til oppstandelsen fra de døde.

– Ikke så å forstå at jeg alt har fatt i målet, alt er blitt fullkommen; men jeg jager frem mot det for å gripe det om jeg kan, slik som jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Nei, brødre, jeg mener ikke å ha grepet det ennå, – men ett gjør jeg: Jeg glemmer alt jeg har lagt bak meg og strekker meg etter det som ligger foran, og jager frem mot målet, mot den seierspris som Gud kaller oss til der oppe, gjennom Kristus Jesus.

Evangelievers

Joel 2,12–13

Vend om til meg av et helt hjerte – lyder ordet fra Herren –
for jeg er nådig og barmhjertig.

Evangelium

Joh 8,1–11
Så kan jo den av dere som er syndfri, kaste den første stenen mot henne

På den tid gikk Jesus ut til Olivenberget. Men tidlig neste morgen kom han igjen til templet, hvor hele folket samlet seg om ham; og han satte seg og begynte å undervise dem.

Da kom de lovkyndige og fariseerne til ham med en kvinne grepet i ekteskapsbrudd, stilte henne midt i kretsen og spurte: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Og i Loven har Moses påbudt oss å stene den slags kvinner. Hva er nå din mening?» Dette var en felle som de la for ham, for å få noe å anklage ham for.

Men Jesus bøyde seg ned og gav seg til å skrive med fingeren på jorden. De trengte imidlertid på med sine spørsmål. Da rettet han seg opp og sa til dem: «Så kan jo den av dere som er syndfri, kaste den første stenen.» Og atter bøyde han seg ned og skrev på jorden. Men da de hørte det, gikk de ut, den ene etter den andre, de eldste først, så han til sist var alene med kvinnen som stod der fremfor ham.

Da retter Jesus seg opp og sier til henne: «Så, hvor ble det av dem? Var det ingen som dømte deg?»

Hun svarer: «Nei, herre; ingen.»

Da sier Jesus: «Heller ikke jeg dømmer deg. Gå bare hjem, men fra nå av, synd ikke mer.»

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Dersom det under dagens messe foretas «overhøring» av dem som er «utvalgt» til dåp (påskenatt), brukes i stedet forbønnene fra år A.
Kjære kristne! Jesus Kristus har ved sin død og oppstandelse åpnet vei for oss til Gud. La oss be om syndserkjennelse og anger slik at vi kan nå frem til ham:

L: At Kirken i møte med åpenbare og fortvilte syndere
må makte å formidle Guds barmhjertighet og tilgivelse.

L: For dem som er satt til å håndheve lov og rett,
at de selv må leve i ekte syndserkjennelse og bot.

L: For dem som fortviler på grunn av egen synd og skyld,
at de må se Guds Sønns komme til oss
og veien han har åpnet for oss til Gud.

L: For oss på dette sted som bærer kristennavnet,
at vi må bli befridd fra hykleri og dømmesyke.

Himmelske Far,
din Sønn Jesus Kristus gjorde seg lik med oss
da han gikk inn under syndens og dødens kår.
Gi oss å erfare kraften i hans oppstandelse,
dele hans lidelser og likedannes med ham i hans død.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Forbønnsforslag

Kjærlige Far, vi ber deg:

L: Gud, gi oss å kjenne Kristus, dele hans lidelser og likedannes med ham i hans død, men også erfare kraften i hans oppstandelse.

L: Gud, gjør oss nye, vær barmhjertig og glem det gamle, du som ikke fastholder oss på synden, men kaller oss til nytt liv.

L: Gud, du fordømmer ingen. La din hellige Kirke alltid bære vitnesbyrd om din miskunn.

L: Du kaller oss til et nytt liv og sender oss ut. Gi oss din kraft slik at vi unngår synd, og selvinnsikt nok til ikke å fordømme andre.

L: Skjenk oss bønnens ånd, slik at vi med lyttende hjerter vender oss til deg, og i tillit og tro legger våre liv i din hånd.

Allmektige, evige Gud, vi ber i denne fastetid om omvendelsens nåde, slik at du gjør oss nye. La det gamle være glemt, forny din Ånd i oss. Gi oss i din Sønn Livets vann slik at våre hjerter forvandles fra en ørken til frodig jord der tro, håp og kjærlighet spirer og gror og mørket viker for oppstandelsens lys. Det ber vi om ved ham som med deg lever og råder i Helligåndens enhet, én Gud fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Bønnhør oss, allmektige Gud, og la dine tjenere, som du har opplyst i den kristne tro, bli renset ved dette offers mysterium. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Når Evangeliet om Lasarus leses, brukes følgende prefasjon:
Oppvekkelsen fra de døde

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Som sant menneske gråt han over sin venn Lasarus, som evig Gud reiste han ham opp av graven, og av medynk med oss mennesker skjenket han oss et nytt liv gjennom de hellige mysterier. Ved ham tilber engleskaren din majestet og jubler i all evighet for ditt åsyn. Byd oss å forene vår røst med dem, idet vi i felles glede istemmer:

Prefasjoner hvis Evangeliet om Lasarus ikke blir lest:
Når Evangeliet om Lasarus leses:

Kommunionsvers

Joh 11,26

Hver den som lever og tror på meg,
skal aldri i evighet dø, sier Herren.

Ved Evangeliet om kvinnen grepet i ekteskapsbrudd:

Kommunionsvers

Joh 8,10–11

Kvinne, var det ingen som dømte deg? Nei, Herre, ingen.

Heller ikke jeg dømmer deg; men fra nå av, synd ikke mer!

Ved et annet Evangelium:

Kommunionsvers

Joh 12,24–25

Sannelig, sannelig, sier jeg dere:
Dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør,
forblir det bare et eneste korn;
men dør det, bærer det rik frukt.

Slutningsbønn

Vi ber deg, allmektige Gud, at vi som mottar Kristi legeme og blod, alltid må telles blant hans lemmer, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Utsendelse