Den hellige Maria Magdalena (22. juli)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra Jul22)
Gå til: navigasjon, søk

Fra www.katolsk.no: Den hellige Maria Magdalena

Fra og med 2016 feires messen for Den hellige Maria Magdalena som fest, etter et dekret fra kardinal Sarah, prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, datert 10. juni 2016. Tidligere hadde denne feiringen rang som obligatorisk minnedag.

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Joh 20,17

Herren sa til Maria Magdalena:
Gå til mine brødre og si til dem at jeg drar opp til ham som er min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes.

Kirkebønn

Evige, allmektige Gud, din enbårne Sønn lot den salige Maria Magdalena bringe det første budskap om påskens glede. Gi oss på hennes forbønn kraft til å forkynne den levende Kristus, og la oss engang få se ham som Herre i din herlighet, han som lever og råder …

Lesning

Høys 3,1–4a
Jeg fant ham som jeg har kjær

Så sier bruden: Om natten lette jeg på mitt leie etter ham som mitt hjerte har kjær. Jeg lette, men fant ham ikke. «Jeg vil stå opp og gå rundt i byen og lete på gater og torg etter ham som mitt hjerte har kjær.» Jeg lette, men fant ham ikke.

Jeg møtte vaktmenn som gikk omkring i byen. «Har dere sett ham som jeg har kjær?» Men ikke før var jeg gått ifra dem, så fant jeg ham som jeg har kjær.

Eller:

Lesning

2 Kor 5,14–17
Nå betrakter vi ikke mer Kristus fra rent menneskelig synspunkt

Brødre, det er Kristi kjærlighet som driver oss, – fordi vi forstår, at når én er død på alles vegne, så er hans død alles død. Og når han døde for alle, var det for at det å leve ikke lenger skulle bety bare å leve sitt eget liv, men å leve for ham som er død og oppstanden for oss. Og slik betrakter vi nå ikke lenger noen fra rent menneskelig synspunkt. Selv om vi en gang har sett slik også på Kristus, gjør vi det ikke nå mer. Med andre ord: Den som lever i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er forbi, noe nytt er blitt til.

Responsoriesalme

Sal 63 (62),2. 3–4. 5–6. 8–9

Omkved: Min sjel tørster etter deg, du min Gud.

Gud, du min Gud, deg søker jeg,
min sjel tørster etter deg.
Mitt kjød lengter etter deg
som den uttørrede jord etter regn.

Vis deg i din helligdom
at jeg kan se din makt og ære.
For din miskunn er bedre enn livet,
min munn skal synge din pris.

Slik vil jeg love deg hele mitt liv,
løfte mine hender og prise ditt navn.
Min sjel mettes som av utsøkte retter
når tungen jubler din pris.

For du er min hjelp,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
Min sjel henger ved deg,
din høyre holder meg fast.

Halleluja

Fra påskesekvensen

Halleluja. Maria, tal for sant om tegnene du fant.
Jeg så den grav som nyss var hans,
jeg så den oppstandne i strålekrans. Halleluja.

Evangelium

Joh 20,1.11–18
Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?

Tidlig søndag morgen, mens det ennå var mørkt, begav Maria fra Magdala seg ut til graven. Da fikk hun se at stenen foran den var fjernet.

Men Maria ble stående og gråte like ved graven. Og som hun står der og gråter, bøyer hun seg ned og ser inn i graven, – og der får hun øye på to engler i hvite klær som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, den ene oppe ved hodet, den andre ved fotenden.

De spør henne da: «Kvinne, hvorfor gråter du?»

Hun svarer: «Fordi de har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

I det samme hun sier det, vender hun seg om, og får se Jesus stå der, men uten å skjønne at det er ham.

Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?»

Hun tenkte at det måtte være gartneren, og svarte: «Å herre, er det du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham; så skal jeg komme og hente ham.»

Jesus sier til henne: «Maria.»

Da kjente hun ham igjen og utbrøt: «Rabbuni!» (Det er hebraisk og betyr «mester».)

Jesus sier: «Hold ikke fatt i meg! For jeg er ennå ikke dratt opp til min Far. Gå nå til mine brødre og si til dem at jeg drar opp til ham som er både min og deres Far, både min og deres Gud.»

Da begir Maria fra Magdala seg avsted og forteller disiplene at hun har sett Herren, og hva han har sagt til henne.

Forbønner

Se de generelle forbønnsforslag fra Missale og en oldkirkelig ektenie.

Bønn over offergavene

Herre, motta de gaver vi bringer på den salige Maria Magdalenas minnedag, likesom din enbårne Sønn tok imot hennes kjærlighet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Uoffisiell oversettelse av prefasjonen De apostolorum apostola:
Apostlenes apostel

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi i alle ting forkynner deg, allmektige Fader,
hvis miskunn ikke er ringere enn din makt,
ved Kristus, vår Herre.

Han åpenbarte seg i haven for Maria Magdalena,
hun som i livet hadde ham kjær, som så ham dø på korset,
og søkte ham da han lå i graven.

Hun var den første som tilba ham da han sto opp fra de døde.
For apostlenes åsyn æret han henne med apostolisk oppdrag,
slik at det gode budskap om nytt liv kunne nå til verdens ende.

Derfor, Herre, lovpriser vi deg, sammen med englene og alle de hellige,
idet vi jublende istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

2 Kor 5,14–15

Kristi kjærlighet driver oss,
for vi lever ikke lenger bare for oss selv,
men for ham som er død og oppstanden for oss.

Slutningsbønn

Herre, helliggjør oss ved dine mysterier, og fyll oss med den samme trofaste kjærlighet som den salige Maria Magdalena viste Kristus, sin Herre og mester, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Utsendelse

Personlige verktøy