Den stille uke, mandag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P0.1)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 35 (34), 1-2; 140 (139), 8

Herre, gå i rette med dem som går i rette med meg;
strid mot dem som strider mot meg.
Grip skjold og verge og kom meg til hjelp;
si til min sjel: Jeg er din frelser.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, vi ber deg, at vi som er svake, må få ny kraft ved din enbårne Sønns lidelse, han som lever og råder…

Lesning

Jes 42,1–7

Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i! Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkene. Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slukke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, men virkeliggjøre retten på jorden. På hans lære venter de fjerne kyster. Så sier Herren, han som er Gud, som skapte himmelen og spente den ut og utbredte jorden og alt som gror der, han som gir livspust til folk på jord, ånde til dem som ferdes der: Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg fast i hånden. Jeg har vernet deg og satt deg til å være en pakt for folket, et lys for folkeslag, for at du skal åpne de blindes øyne og føre de bundne ut av fengslet, de som sitter i mørket, ut fra fangehullet.

Responsoriesalme

Sal 26 (27)

Omkved: Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Herren er mitt lys og min frelse,
for hvem skal jeg frykte?
Herren verner mitt liv,
for hvem skal jeg være redd?

Når illgjerningsmannen går inn på meg,
og vil fortære mitt kjød;
mine fiender vil forfølge meg,
så snubler de og faller selv.

Og leirer en hær seg mot meg,
mitt hjerte er uten frykt.
Om krig bryter ut i mot meg,
allikevel er jeg trygg.

Jeg tror at jeg skal få se
Herrens godhet i de levendes land.
Vent på Herren, stol på ham.
Stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Evangelievers

Vær hilset, du vår konge, du alene har medynk med oss villfarne.

Evangelium

Joh 12,1–11

Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der hvor Lasarus bodde - han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der ble det holdt et gjestebud for ham, og Marta vartet opp, mens Lasarus var blant dem som satt til bords med ham. Men Maria kom med et pund ekte og meget kostbar nardusolje og salvet Jesu føtter, og efterpå tørret hun dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av parfymeduften. Da sier en av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulle forråde ham: «Hvorfor er ikke denne salven heller blitt solgt for tre hundre denarer, til beste for de fattige?» Men dette sa han ikke av omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde nemlig kassen, og stakk til side av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne bare; hun gjemte den til min gravferd. Fattige har dere alltid blant dere; meg derimot har dere ikke alltid.»

Imidlertid hadde en mengde av jødene fått vite at han var der, og de kom nå utover, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus som han hadde oppvakt fra de døde. Yppersteprestene besluttet da å drepe Lasarus også, eftersom mange av jødene forlot dem og trodde på Jesus på grunn av ham.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære medkristne! Herren Jesus kom til verden for å gi oss håp og føre retten ut til folkene, men vi valgte å slå ham i hjel. La oss med Marias kjærlighet følge etter på veien til døden og graven mens vi ber til ham:

L: Om at Kirken som Maria må vise kjærlighet til deg, Herre Jesus,
og ikke la seg hindre av utenforstående.

L: At de som styrer folkeslagene,
og som forfølger kristne slik du ble forfulgt,
må se at du er lyset i mørket.

L: For dem som holdes nede av indre eller ytre krefter,
at din vei til kors, død og grav
må gi fremtidshåp og -tro.

L: At vi i vår kjærlighet til deg, Kristus,
ikke må glemme de fattige og lidende.

Allmektige Gud,
din Sønn som hadde makt til å vekke opp Lasarus,
valgte selv å gå i døden for oss.
Hjelp oss ydmykt å følge ham på hans gravferdsvei.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta nådig imot disse hellige mysterier, som du har gitt oss for å ta bort den dom som hviler over oss. Vi ber deg, la dem bringe oss evig liv.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Pasjonsprefasjon II
Seier gjennom lidelsen

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Nå nærmer dagen seg for hans frelsende lidelse
og seierrike oppstandelse,
den som knuser den gamle fiendes hovmot,
og minner oss om vår gjenløsnings mysterium.
Ved ham priser englenes hærskare din majestet
og gleder seg evig for ditt åsyn.
Vi ber deg, forén våre røster med dem,
idet vi jublende istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 102 (101), 3

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag.
Bøy ditt øre til meg, skynd deg og svar meg når jeg roper.

Slutningsbønn

Herre, vi ber deg, se til ditt folk. Våk i din miskunn over de hjerter som dette sakrament har helliget, og gi oss å verne om de midler du nådig har gitt oss til evig frelse.
Ved Kristus, vår Herre.