Den stille uke, onsdag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P0.3)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Fil 2, 10.8.11

I Jesu navn skal all skapning bøye kne
i himmelen, på jorden og i dypet,
for Herren ble lydig til døden, ja, korsets død.
Derfor er Jesus Kristus Herre - til Gud Faders ære.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

All miskunns Gud, du ville at din Sønn for vår skyld skulle lide korsets død for å drive fiendens makt fra oss. Unn oss, dine tjenere, å nå frem til oppstandelsens nåde.
Ved vår Herre…

Lesning

Jes 50,4–9a

Herren, min Gud, har gitt meg en disippeltunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis. Herren, min Gud, har åpnet mitt øre. Jeg var ikke uvillig, jeg trakk meg ikke tilbake. Min rygg bød jeg frem til dem som slo, mine kinn til dem som drog meg i skjegget. Mitt ansikt gjemte jeg ikke for vanære og spytt. Herren, min Gud, kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hårdt som flint, jeg vet at jeg ikke blir til skamme. Han som frikjenner meg, er nær. Hvem vil da føre sak imot meg? La oss møtes for retten! Hvem er min motpart? La ham tre frem mot meg! Se, Herren, min Gud, kommer meg til hjelp. Hvem vil da kjenne meg skyldig?

Responsoriesalme

Sal 68 (69)

Omkved: Gud i din store miskunn, hør meg ved din frelsende troskap.

For din skyld tåler jeg spott,
mitt åsyn dekkes av skjendsel.
Fremmed er jeg for mine brødre,
for min mors sønner en ukjent.

Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg,
forakten for deg faller over meg.
Skammen har knust mitt hjerte.
Jeg ventet forgjeves medlidende ord,
på trøstere uten å finne.

De gav meg galde å spise
og slukket min tørst med eddik.
Jeg vil prise Guds navn med lovsang
og opphøye ham med takk.

Den fattige se det og glede seg,
søk Gud og din sjel skal leve.
For Herren har hørt de armes bønn
og ikke forsmådd sine fangne venner.

Evangelievers

Vær hilset, du vår konge, du alene har medynk med oss villfarne. Eller Vær hilset du vår konge, lydig mot Faderen lar du deg føre til korset lik et lam som skal slaktes.

Evangelium

Matt 26,14–25

På den tid gikk en av de tolv, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: «Hva gir dere meg, dersom jeg sørger for at han kommer i deres hender?» De gav ham tredve sølvstykker. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus.

På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltid for deg?» Han svarte: «Gå inn i byen, til en bestemt mann der, og si til ham: 'Mesteren sier: Min time nærmer seg; og det er hos deg jeg vil feire påske sammen med mine disipler.'» Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt, og stelte til påskemåltidet.

Da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv. Under måltidet sa han til dem: «Dette skal dere vite: En av dere skal forråde meg.» Fulle av sorg og uro begynte de da å spørre, den ene efter den annen: «Det er vel ikke meg, herre?» Og han svarte: «En som har dyppet sin hånd i fatet sammen med meg, han skal nå forråde meg. Vel skal Menneskesønnen vandre bort, slik som det står skrevet om ham, men ve det menneske som Menneskesønnen blir forrådt av. For den mann hadde det vært bedre om han aldri var blitt født!» Da tok også Judas, han som skulle forråde ham, til orde og spurte: «Det er da vel ikke meg, rabbi?» Og Jesus svarte: «Nå har du selv sagt det.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære Kristi disipler! Også vi står like foran påskefesten. La oss be om nåde og hjelp til å bli rett forberedt til høytiden:

L: For alle i Kirken
der mange nå strever med praktiske gjøremål,
at de må få mulighet, også i sjel og sinn,
til å forberede seg til høytiden.

L: For dem som er gitt viktige oppgaver
i det borgerlige samfunn,
at de må holde blikket rettet mot Kristus.

L: For alle som ved synd har utelukket seg selv
fra Kirkens fulle fellesskap,
om botferdighet og forsoning før påskefesten.

L: For oss i denne menighet (dette fellesskap),
at vi må vise oss den guddommelige tillit verdig
når vi også i år blir innbudt til Herrens påske.

Allmektige Gud, himmelske Far,
du som lot din Sønn tåle forræderi fra sine nærmeste,
gi oss med troskap og kjærlighet å feire påske.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta imot våre offergaver. Øv ditt verk i oss, så vi får erfare det vi feirer i din Sønns lidelsesmysterium,
han som lever og råder fra evighet til evighet.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Pasjonsprefasjon II
Seier gjennom lidelsen

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Nå nærmer dagen seg for hans frelsende lidelse
og seierrike oppstandelse,
den som knuser den gamle fiendes hovmot,
og minner oss om vår gjenløsnings mysterium.
Ved ham priser englenes hærskare din majestet
og gleder seg evig for ditt åsyn.
Vi ber deg, forén våre røster med dem,
idet vi jublende istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Matt 20, 28

Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene, og gi sitt liv som løsepenge for de mange.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, gi våre hjerter visshet om det evige liv du har skjenket oss ved din Sønns død her på jorden, den død som disse mysterier vitner om.
Ved ham, Kristus, vår Herre.