Den stille uke, onsdag
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
1. lesning
Herren, min Gud, har gitt meg en disippeltunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis. Herren, min Gud, har åpnet mitt øre. Jeg var ikke uvillig, jeg trakk meg ikke tilbake. Min rygg bød jeg frem til dem som slo, mine kinn til dem som drog meg i skjegget. Mitt ansikt gjemte jeg ikke for vanære og spytt. Herren, min Gud, kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hårdt som flint, jeg vet at jeg ikke blir til skamme. Han som frikjenner meg, er nær. Hvem vil da føre sak imot meg? La oss møtes for retten! Hvem er min motpart? La ham tre frem mot meg! Se, Herren, min Gud, kommer meg til hjelp. Hvem vil da kjenne meg skyldig?
Responsoriesalme
Omkved: Gud i din store miskunn, hør meg ved din frelsende troskap.
For din skyld tåler jeg spott, mitt åsyn dekkes av skjendsel. Fremmed er jeg for mine brødre, for min mors sønner en ukjent.
Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, forakten for deg faller over meg. Skammen har knust mitt hjerte. Jeg ventet forgjeves medlidende ord, på trøstere uten å finne.
De gav meg galde å spise og slukket min tørst med eddik. Jeg vil prise Guds navn med lovsang og opphøye ham med takk.
Den fattige se det og glede seg, søk Gud og din sjel skal leve. For Herren har hørt de armes bønn og ikke forsmådd sine fangne venner.
Evangelievers
Vær hilset, du vår konge, du alene har medynk med oss villfarne. Eller:
Vær hilset du vår konge, lydig mot Faderen lar du deg føre til korset lik et lam som skal slaktes.
Evangelium
På den tid gikk en av de tolv, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: "Hva gir dere meg, dersom jeg sørger for at han kommer i deres hender?" De gav ham tredve sølvstykker. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus.
På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: "Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltid for deg?" Han svarte: "Gå inn i byen, til en bestemt mann der, og si til ham: 'Mesteren sier: Min time nærmer seg; og det er hos deg jeg vil feire påske sammen med mine disipler.'" Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt, og stelte til påskemåltidet.
Da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv. Under måltidet sa han til dem: "Dette skal dere vite: En av dere skal forråde meg." Fulle av sorg og uro begynte de da å spørre, den ene efter den annen: "Det er vel ikke meg, herre?" Og han svarte: "En som har dyppet sin hånd i fatet sammen med meg, han skal nå forråde meg. Vel skal Menneskesønnen vandre bort, slik som det står skrevet om ham, men ve det menneske som Menneskesønnen blir forrådt av. For den mann hadde det vært bedre om han aldri var blitt født!" Da tok også Judas, han som skulle forråde ham, til orde og spurte: "Det er da vel ikke meg, rabbi?" Og Jesus svarte: "Nå har du selv sagt det."
Forbønner
Bønn over offergavene
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
