Kristi legeme og blod (år B)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P10b)
Hopp til navigeringHopp til søk

Fra www.katolsk.no: Festen for Kristi legeme og blod

Torsdag etter Den Hellige Treenighet

Denne høytid feires i Norge 2. søndag etter pinse.

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 81 (80),17

Med beste hvete næret han dem
og mettet dem med honning fra klippen.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Kirkebønn

Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder …

1. lesning

2 Mos 24,3–8
Dette er blodet som hører til den pakten Herren har sluttet med dere

I de dager, da Moses kom og bar frem for folket alle Herrens bud og alle rettens regler, svarte de samstemmig: «Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde.»

Så skrev Moses opp alle de ord Herren hadde talt. Neste morgen stod han tidlig opp og bygget et alter like ved fjellet og reiste tolv stenstøtter for de tolv Israels stammer. Siden sendte han ut noen unge israelitter. De bar frem brennoffer og slaktet okser til måltidsoffer for Herren.

Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret.

Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt.»

Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ord.»

Responsoriesalme

Sal 116 (115),12–13. 15 og 16bc. 17–18

Omkved: Frelsens kalk vil jeg løfte og påkalle Herrens navn.

Hvorledes skal jeg gjengjelde Herren
alt han har gjort for meg?
Frelsens kalk vil jeg løfte
og påkalle Herrens navn.

For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren.
Hans helliges død teller for ham.
Se, Herre, jeg er jo din tjener,
din tjenerinnes sønn.

Du har løst mine lenker.
Med takkoffer vil jeg påkalle Herrens navn.
For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren,
i templets forgårder, i Jerusalems midte.

2. lesning

Hebr 9,11–15
Må da ikke Kristi blod ha kraft til å rense vår samvittighet!

Brødre, nå er Den Salvede kommet, som yppersteprest for de velsignelser som er i vente. Det telt han er gått inn gjennom, er av en ganske annen rang, en annen og større fullkommenhet; det er ikke blitt til ved menneskehånd – med andre ord: det hører overhodet ikke til i den jordiske skapning. En gang for alle er han så trådt inn i helligdommen, ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, og slik har han kjøpt oss fri for alltid.

For om det er så at de som er urene, blir legemlig renset og helliget ved å bli bestenket med blod av bukker og okser og asken av en kvige, hvor meget mer må da ikke Kristi blod ha kraft til å rense vår samvittighet fra dødens gjerninger og føre oss til å tjene den levende Gud, når han, i kraft av sin evighetsånd, har frembåret seg selv som et lyteløst offer for Gud!

Og slik er det da en ny pakt Kristus står som mellommann for. En død har funnet sted for å sone misgjerningene fra den første pakt og la de kalte få del i den evige arvelodd som var dem lovet.

Sekvens

Denne sekvens er valgfri og kan synges i sin helhet eller fra * Se det englebrød (alternativ I). Den norske gjendiktningen, Sion, pris din saliggjører, er gjengitt som alternativ II:

Alternativ I

Sion, pris din saliggjører,
pris din hyrde og din fører,
syng hans lov med sang og spill.

Hva du evner, skal du vise,
ingen kan til gagns ham prise,
ingen ord kan strekke til.

Brød som lever, og som tenner
liv i den som brødet kjenner,
gjenstand for vår hyllest er.

Siste kveld til sine venner
ga han det med egne hender,
ingen tvil kan rommes her.

Lov skal klinge, lov skal lyde,
lov skal glede, lov skal pryde
hjertets jubelsang og ord.

For i dag vi feirer minnet,
det som aldri bort kan svinne,
om det første nattverdsbord.

Påsken fra den gamle pakt
viker for den nye makt,
alt blir nytt ved Kongens bord.

Nye lov må gamle dømme,
skyggen må for sannhet rømme,
natt for lys på Herrens ord.

Det som Kristus den gang gjorde,
bød han oss fra nattverdsbordet
gjøre for å minnes ham.

Og han ga en hellig lære:
Brød og vin skal offer være
som til frelse bæres fram.

Kristentroen vitner dette:
Brødet blir hans kjød med rette,
vin forvandles til hans blod.

Ta det, se det, kan du ikke,
det er skjult for våre blikke,
mot natur, erkjent i tro.

Brød og vin er tegn, og ingen
ser det som er skjult i tingen:
Største skatt på denne jord.

Kjød er føde, blodet drikke,
Kristus hel, han deles ikke,
hel i begge ting han bor.

Deles ikke når han nytes,
minker ikke om han brytes,
like hel til hver seg gir.

Nyter én ham, nyter mange;
brødet tæres mange gange;
ufortært han alltid blir.

Gode får det, onde får det,
men så ulikt begge går det:
én får liv, en annen død.

Godt er livet, ond er døden,
begge fikk den samme føden,
ulikt virker samme brød.

Brytes brødet, må du minnes,
i hver del det finnes.
Visshet her kan bare vinnes
når du fullt og fast det tror.

Ytre tegnet kan få lyte,
tingen selv kan du ei bryte.
Herren som du får å nyte:
alltid ens og like stor.

* Se det englebrød som lønner
vandringsmannens fromme bønner,
sanne brød for Herrens sønner,
ikke slengt til hunder små.

Tegn for dette har vår viten:
Isak engang, Lammet siden,
og fra ørkenvandringstiden
manna som på marken lå.

Gode hyrde, sanne føde,
Jesus, tilgi oss vår brøde,
vern oss, du, i all vår møde;
hjelp oss gjennom verdens øde
frem til alle goders land.

Du som allting vet og veier,
her i dødens dal oss leier,
gi at vi må vinne seier
og med dem som arven eier,
benkes hist med glede kan.

Alternativ II

Sion, pris din saliggjører,
pris din hyrde og din fører,
si ham takk, syng gledeskvad!
Se nu til hva du kan evne,
større dog enn ord kan nevne,
er den venn som gjør deg glad.

Se, et måltid nu opprettes,
brød og vin i dag fremsettes,
livets beger, livets brød!
Skaren, tolv i tall, er liten,
vokser talløs til med tiden,
skal ei lide hungersnød.

Brødet, vinen, signet, viet
i hans navn som oss har friet,
er hans legem og hans blod.
Ei forstanden det utgrunner,
troen ene ser Guds under
og hans skjulte gave god.

Gode hyrde, brød til livet,
takk for du deg selv har givet,
takk for livets kilde sann!
Fød oss, vokt oss, la oss finne
dine goder hisset inne
i det sæle livets land!

Du som alt formår å virke,
samler her oss i din Kirke
ved din Ånd og ved ditt ord,
gjør oss dine helgner like,
brødre med dem i ditt rike,
søsken hist om himlens bord!

Halleluja

Joh 6,51

Halleluja. Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren,
og den som spiser av det, skal leve i all evighet. Halleluja.

Evangelium

Mark 14,12–16.22–26
Dette er mitt legeme. Dette er mitt blod.

På den første dag av de usyrede brøds høytid, da påskelammet blir slaktet, spurte disiplene Jesus: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand påskemåltidet for deg?»

Han sendte da to av dem avsted med den beskjed: «Gå inn i byen, der møter dere en mann som bærer på en vannkrukke; følg etter ham, og der hvor han går inn skal dere gå til husbonden og si: ‘Mesteren lar spørre hvor han kan spise påskelammet med sine disipler?’ Da viser han dere en stor sal ovenpå, som er gjort i stand, med benker og puter. Og der skal dere gjøre påskelammet ferdig til oss.» Disiplene gikk da avsted og inn i byen, og fant alt slik som han hadde sagt. Så stelte de til påskemåltidet.

Og mens de spiser, tar Jesus brødene, velsigner dem, bryter dem og gir dem, med ordene: «Ta dette. Det er mitt legeme.» Derpå tar han et beger, fremsier takksigelsen og rekker det rundt, og de drikker alle av det. Da sier han: «Dette er mitt blod, paktsblodet, som utgydes for de mange. Og nå sier jeg dere, at fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt, før den dag jeg drikker en ny vin i Guds rike.»

Da de hadde sunget lovsangene, gikk de ut til Olivenberget.

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Offertjenesten innfor Gud som vi kjenner alt fra Moses og Israel-folkets møte med Gud, når sitt høydepunkt i Kristi egen offergjerning til menneskenes frelse. La oss be om å få fortsette feieringen av hans offer til velsignelse for oss:

L: For prestene og alle som deltar i eukaristifeiringen,
at de må være seg sitt hellige oppdrag bevisst.

L: Om at feiringen av Kristi fullkomne offer
må bli til velsignelse for alle deler av livet.

L: For dem som lider
fordi de opplever at Gud er så langt borte,
at nærværet av Kristi offer må bli dem til hjelp.

L: Om liv og velsignelse for denne vår by (for dette sted),
gjennom Kristi offers nærvær.

Hellige Gud, himmelske Far,
du som har innsatt hellige handlinger
for å møte oss mennesker alt i denne verden,
gi at vi må oppleve din nærhet i handlingene.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, gi nådig din Kirke enhetens og fredens gaver, som i dette offer fremstilles under sakramentets tegn. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Joh 6,57

Den som eter mitt legeme og drikker mitt blod,
han blir i meg, og jeg i ham, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, hver gang vi mottar ditt dyre legeme og blod her på jorden, gir du oss en forsmak på det himmelske gjestebud. Vi ber deg: Fyll oss med din guddoms evige glede, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Det anbefales at det holdes prosesjon etter messen hvor hostien som skal bæres i prosesjonen, er blitt konsekrert. Intet er dog til hinder for at prosesjonen kan gjennomføres også etter en offentlig tilbedelse som har fulgt messen en stund. Dersom prosesjonen holdes etter messen, etter at de troendes kommunion er til ende, settes monstransen der den konsekrerte hostie er plassert, på alteret. Når slutningsbønnen er bedt, utelates de avsluttende riter, og prosesjonen setter seg i bevegelse.

Utsendelse