4. uke i påsketiden, tirsdag

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra P4.2)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Åp 19, 7. 6

La oss glede oss og juble og gi Gud ære,
for Herren, vår Gud, den Allmektige er konge. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige Gud, vi som feirer minnet om Herrens oppstandelse, ber deg: fyll oss med glede over den gjenløsning
du har skjenket oss.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 11,19–26

Under de trengsler som oppstod på grunn av Stefanos, var mange av brødrene blitt spredt. De drog så vidt omkring som til Fønikia, Kypros og Antiokia, men forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. Én unntagelse var noen kyprioter og kyreneere, som, efter at de var kommet til Antiokia, forkynte evangeliet om Herren Jesus også for hellenerne. Og Herrens hånd stod dem bi, så at et stort antall kom til troen og vendte om til Herren. Nyheten om dette kom kirken i Jerusalem for øre, og de sendte da Barnabas til Antiokia. Og Barnabas kom og ble lykkelig over å se alt hva Guds nåde kunne utrette, og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. Han var selv en prektig mann, full av hellig Ånd og tro. Og slik sluttet en stor mengde mennesker seg til Herren. Barnabas drog da til Tarsos for å oppsøke Saulos, fant ham og tok ham med seg til Antiokia. Et helt år tilbragte de sammen blant menigheten der og underviste en stor mengde mennesker. Det var i Antiokia at disiplene først ble kalt «kristne».

Responsoriesalme

Sal 86(87)

Omkved: Lovsyng Herren, alle folk.

Den by han har grunnlagt på det hellige fjell,
har Herren kjær.
Det er Sion han har kjær
fremfor alle Jakobs boliger.
Herlige ting er sagt om deg,
du Guds egen by.

Egypt og Babel nevner jeg
blant dem som kjenner meg.
Noen er født i Egypt, andre i fremmed land,
men Sion skal kalles mor.
Der hører alle hjemme,
den høyeste har den i sitt vern.

Herren fører inn i manntall
hvor enhver er født.
Og de synger og danser og sier:
Vi hører hjemme i deg.

Evangelievers

Halleluja. Mine får hører min stemme, sier Herren. Jeg kjenner dem, og de følger meg. Halleluja.

Evangelium

Joh 10,22–30

Det var vinter og tempelvielsesfest i Jerusalem, og Jesus holdt til i templet, hvor han vandret frem og tilbake i Salomos buegang. Jødene slo da krets om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i spenning? Er du Messias, så si oss det rent ut!» Jesus svarte: «Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vidner om meg. Men dere tror ikke, fordi dere ikke hører til mine får. Mine får hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg, og dem vil jeg gi evig liv, så de aldri i evighet går tapt. Ingen skal kunne rive dem ut av min hånd: Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noe ut av Faderens hånd. Jeg og Faderen, vi er ett.»

Forbønner

Bønn over offergavene

Herre, la oss alltid juble over påskens mysterier.
Gi at vår gjenløsning fullender sitt verk i oss
og blir en kilde til evig glede.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Messias måtte lide og oppstå fra de døde,
for så å gå inn til sin herlighet

Slutningsbønn

Lytt til våre bønner, Herre, og la denne hellige feiring
av vår gjenløsning bli oss til hjelp i dette liv
og føre oss frem til den evige glede.
Ved Kristus, vår Herre.

Personlige verktøy