19. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U19c)
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 74 (73),20.19.22.23

Herre, kom din pakt ihu,
og glem ikke for alltid ditt arme folk!
Herre, reis deg, før din sak,
og glem ikke dine fienders røst!

Syndsbekjennelse

Kyrie Eleison

Gloria

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, vi våger å kalle deg Far. Fyll våre hjerter med din Sønns ånd, så vi lever som dine barn, og får gå inn til den arv du har lovet oss. Ved vår Herre …

1. lesning

Visd 18,6–9
Din straff over fienden bragte samtidig oss frelse og ære, da du kalte oss til deg

Denne natten var blitt kunngjort for våre fedre på forhånd, så de skulle være ved godt mot når de så at dine løfter var til å stole på. Ditt folk ventet derfor frelse for de rettferdige og undergang for fienden. Og din straff over fienden bragte samtidig oss frelse og ære, da du kalte oss til deg.

For dine hellige, barn av ditt folk, ofret i hemmelighet til deg, og forpliktet seg samtidig til å holde din lov, så de skulle dele med hverandre det som måtte komme både av godt og ondt. Og allerede den gang sang de fedrenes lovsanger.

Responsoriesalme

Sal 33 (32),1 og 12. 18–19. 20 og 22

Omkved: Salig det folk hvis Gud er Herren,
det folk han har utvalgt til sin arv.

Rettferdige, juble i Herren,
oppriktige av hjertet, syng hans pris.
Salig det folk hvis Gud er Herren,
det folk han har utvalgt til sin arv.

Herrens øye hviler over dem som frykter ham,
som bier på hans miskunn,
for å fri deres sjel fra døden,
holde dem i live på nødens dag.

Vår sjel ser hen til Herren,
han er vårt skjold og vår hjelper.
Herre, la din miskunn hvile over oss,
for vi setter vår lit til deg.

2. lesning

Hebr 11,1–2.8–19 (kortere form: 11,1–2.8–12)
Han ventet på den by som Gud selv har planlagt og bygd

Brødre, å tro – det er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke ser. Og denne tro var det som gav de gamle før oss deres ry.

I tro var det Abraham lød Guds kall til å dra ut til det land han skulle få i arv og eie; han drog avsted, uten å vite hvor han kom hen. Det var i tro han levde som en fremmed i det land Gud hadde lovet ham, og bodde der i telt, sammen med Isak og Jakob, arvinger til det samme løfte. For han ventet på den by som har faste grunnvoller, den som Gud selv har planlagt og bygd.

Ved troen var det også Sara fikk kraft til å unnfange, så gammel som hun var, fordi hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast. Og derfor er det at denne ene mann – utlevet og døden nær – fikk en etterslekt så tallrik som himmelens stjerner, utallig som sandkornene på havets bredd.

[I tro var det de døde, alle disse, uten å ha oppnådd det som var dem lovet; de bare så det og hilste det langt borte fra, og bekjente at de selv var «fremmede og reisende på jorden». Ved å tale slik, viser de klart at de er på leting etter et fedreland. Ikke det landet de kom fra – for hadde de hatt det i tankene, hadde de også hatt anledning nok til å vende tilbake. Nei, nå er det et bedre fedreland deres hug står til – nemlig det som er i himlene. Derfor skammer heller ikke Gud seg over dem, men kaller seg «deres Gud». Det er jo sant, han har gjort en by rede for dem.

I tro var det Abraham frembar Isak som offer, den gang han ble satt på prøve; sin eneste sønn var det han ville ofre, skjønt løftet stod og falt med ham. Det var jo blitt sagt ham: «Det er fra Isak din ætt skal bli regnet.» – Men Abraham tenkte at Gud var mektig nok til å oppvekke fra de døde. Og det var derfor han fikk sin sønn tilbake, som et symbol.]

Halleluja

Matt 24,42a.44

Halleluja. Så våk da!
For Menneskesønnen kan komme i den time dere minst venter det. Halleluja.

Evangelium

Luk 12,32–48 (kortere form: 12,35–40)
Så vær også dere på vakt!

På den tid sa Jesus til disiplene:

[«Vær ikke redd, du lille flokk! For deres Far har i sin nåde villet gi dere sitt rike.

Selg hva dere eier, og gjør vel med det. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut – en uuttømmelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kan komme til, og hvor møllen ikke kan ødelegge. For der hvor deres skatter er, der kommer også deres hjerter til å være.»]

«Vær rede, stå fullt påkledd og med lampene tent – lik folk som venter sin herre hjem fra bryllupsfest, klar til å lukke opp så snart han kommer og banker på. Lykkelige de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Ja, jeg sier dere: Da tar han selv forkleet på, ber dem til bords og varter dem opp. Og om han kommer først i annen nattevakt, eller tredje, og likevel finner dem våkne, lykkelige er de da!

Og tenk også på, at om husbonden visste hva tid tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus. – Så vær også dere på vakt! For Menneskesønnen kan komme når dere minst venter det.»

[Peter spurte da: «Herre, er det oss du tenker på med denne lignelsen, eller gjelder det alle?»

Og Herren svarte: «Mon tro hvem han er, den tro og kloke forvalter, som husbonden vil sette over hele sitt husfolk, så folkene får kosten i rett tid? Lykkelig den tjener som finnes i arbeide med dette når husbonden kommer! Ja, det skal dere vite, at ham vil husbonden la råde over alt han eier. – Men hvis denne tjeneren tvert imot sier til seg selv: ‘Min herre gir seg tid,’ – og han gir seg til å slå drengene og pikene, og spise og drikke og fylle seg – da kommer denne tjenerens husbond en dag han ikke venter ham, i en stund han ikke aner, og sender ham fra seg, for å la ham dele skjebne med de utro!

Den tjener som nok kjente sin herres vilje, men ikke fulgte den og ikke holdt noen ting rede, han skal få grundig pryl; mens den som ikke kjente den, han skal få mindre, om han enn gjorde ting som var straff verd. For den som meget er gitt, ham ventes det meget igjen av; og den som har fått meget betrodd, av ham blir det forlangt desto mer.»]

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære brødre og søstre! Menneskesønnen kan komme når vi minst venter det. La oss be om hjelp til alltid å være på vakt:

L: For dem som er betrodd tjeneste og ansvar i Kirken,
at de aldri må glemme at Herren vil kreve dem til regnskap.

L: For alle som er gitt myndighet over andre i samfunnet,
at de må være milde i strenghet,
og strenge i mildhet.

L: For dem som er rammet av smerte og lidelse,
at de liksom de hellige må forbli trofast mot Herren
inntil han kommer som han har lovet.

L: At vi må være årvåkne i vårt kristenliv,
slik at Herren finner oss våkne når han kommer.

Himmelske Far,
vi venter på tidenes ende
lik et folk som venter sin Herre hjem fra bryllupsfest.
Gi oss aldri å glemme din kallelse og slumre hen.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Vår Far i himmelen, du sendte din Sønn, Jesus Kristus, for å gi oss et nytt grunnlag for vårt liv på jorden, og et håp om at Kristus vil komme tilbake for å fullføre sin gjerning for oss. Vi ber til deg i tro på ditt løfte:

L: La oss ikke bli helt fanget inn av denne verden, men beholde et perspektiv på livet etter døden.

L: Gi oss kraft til å følge vår lengsel etter deg, selv når det blir ekstra vanskelig for oss å være trofaste.

L: Gi oss mennesker som kan støtte og veilede oss på denne vår vanskelige livsvei.

L: Åpne vårt hjerte for ilden i ditt budskap, og la oss leve i kjærlighet som begeistrede mennesker.

L: La oss som kristne ikke bare blindt følge strømningene i tiden, men hold oss samtidig også våkne for medmenneskers nød.

Gud, du har gitt oss troen som en sikkerhet for det vi håper på. Dermed har vi fått full visshet om en virkelighet vi ikke ser, og trygghet til å la troen lede oss på vår livsvei. Deg takker vi for dette, ved Kristus og den Hellige Ånd som oppvekker troen i oss. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta nådig imot din Kirkes gaver. Du har selv gitt dem av din miskunn for at vi skal ofre dem til deg, og i din allmakt gjør du dem til vår frelses mysterium. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 147,12.14

Lovsyng Herren, Jerusalem!
Med den beste hvete metter han deg.

Eller:

Kommunionsvers

Jf. Joh 6,51

Det brød som jeg gir dere, er mitt eget legeme, hengitt for verdens liv, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, la det sakrament vi har mottatt, bli oss til frelse og bevare oss i din sannhets lys. Ved Kristus, vår Herre.