27. søndag i det alminnelige kirkeår (år A)

Fra Liturgisk ressursbank

(Omdirigert fra U27a)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Messens tekster

Inngangsvers

Est 13,9.10–11

Herre, alle ting er underlagt din vilje, og ingen kan stå din vilje imot. For du har skapt alt, himmel og jord, og alt som rommes av himmelens krets. Du er verdens Herre.

Syndsbekjennelse

Kyrie Eleison

Gloria

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, i din uendelige kjærlighet gir du dem som ber, langt mere enn de fortjener eller håper. Send din miskunn over oss, tilgi oss det som nager vår samvittighet, og gi oss mer enn vi våger å be om. Ved vår Herre …

1. lesning

Jes 5,1–7
Herrens, Hærskarenes Guds vingård, er Israels hus

Jeg vil synge en sang om min venn, min kjære venns sang om hans vingård.

En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. Han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den. Han bygget et vakttårn i haven og hugget ut en vinpresse der. Nå ventet han å høste gode druer, men besk var frukten den bar.

Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne sak mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med haven som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den så besk en frukt, når jeg ventet meg gode druer?

Nå skal jeg la dere få vite hva jeg vil gjøre med min vingård. Jeg tar bort gjerdet, så den beites av, jeg river ned muren, så den tråkkes ned. Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres og hakkes mer, men torn og tistel skal gro, og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn over den.

For Herrens, Hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er haven som var hans lyst og glede. Han ventet rett – men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd – men hør, det ble skrik!

Responsoriesalme

Sal 80 (79),9 og 12. 13–14. 15–16. 19–20

Omkved: Herrens vingård er Israels hus.

En vinstokk rykket du opp i Egyptens land.
Du drev folkeslag bort og plantet den.
Den strakte sine grener ut mot havet,
sine skudd helt frem til elven.

Hvorfor rev du ned gjerdet som vernet den,
så alle som går forbi kan ribbe den?
Villsvin fra skogen kan ødelegge den,
og markens kryp kan fortære den.

Herre, Hærskarenes Gud, vend tilbake,
se ned fra himmelen.
Ta deg av din vingård,
vern om det du har plantet med din høyre hånd.
Hold din hånd over ham du har ved din høyre,
Adams sønn som du har fostret.

Aldri mer vil vi vike fra deg! Gi oss livet igjen,
så vil vi påkalle ditt navn.
Herre, Hærskarenes Gud, før oss tilbake,
la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst.

2. lesning

Fil 4,6–9
Handle etter dette! Da skal fredens Gud være med dere.

Brødre, vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt pris på, ja, alt som måtte finnes å være godt og rosverdig – fyll tanke og sinn med det! Og den lære jeg har lært dere, den overlevering jeg har bragt dere, det eksempel jeg har gitt dere i ord og gjerning – det er hva dere skal handle etter! Da skal fredens Gud være med dere.

Halleluja

Jf. Joh 15,16

Halleluja. Jeg har valgt dere og satt dere til å bære frukt,
og frukt som varer, sier Herren. Halleluja.

Evangelium

Matt 21,33–43
Han skal la andre forpakte vinhaven

På den tid sa Jesus til yppersteprestene og folkets eldste:

«Lytt nå til en annen lignelse. Det var en gang en godseier som plantet en vinhave, satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinperse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vindyrkere og reiste utenlands. Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til dem for å hente sin del av frukten. Men istedenfor gikk forpakterne løs på tjenerne – en slo de, en annen drepte de, en tredje stenet de. Han sendte da ut andre, og flere enn første gang, men de gjorde like ens med dem.

Til sist sendte han dem sin sønn, idet han tenkte: ‘Min sønn vil de iallfall ha respekt for.’

Men da forpakterne så ham komme, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen, kom, så slår vi ham i hjel, og arven blir vår.’ Dermed tok de fatt i ham, kastet ham ut av vinhaven og slo ham i hjel. – Men når vinhavens eier kommer, hva gjør han da med disse forpakterne?»

De svarte: «Onde er de, og en ond død skal han la dem lide. Og dernest skal han la andre forpakte vinhaven – slike som gir ham frukten i rette tid.»

Da sier Jesus til dem: «Har dere aldri lest i Skriften: ‘Den sten som byggmestrene vraket, den er blitt husets hjørnesten. Ved Herren er dette skjedd; et under er det for oss å se.’

Og derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere, og gitt til et folk hvor det får bære frukt.»

Credo

Forbønner

Se de generelle forbønnsforslag fra Missale og en oldkirkelig ektenie.

Bønn over offergavene

Herre, motta det offer du selv har innstiftet. Vi ber deg: Fullfør den helliggjørelse som ditt frelsesverk har skjenket oss, og som vi får del i gjennom denne hellige tjeneste. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.
℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A
Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
B
Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Klag 3,25

Herren er god mot dem som håper på ham,
mot den sjel som søker ham.

Eller:

Kommunionsvers

Jf. 1 Kor 10,17

Fordi der er ett brød, er vi også ett legeme, enda vi er mange, –
for alle har vi del i det ene brød og den ene kalk.

Slutningsbønn

Allmektige, evige Gud, still vår hunger og vår tørst med disse sakramenter, så vi likedannes med ham som vi har mottatt: Kristus, din Sønn, som lever og råder fra evighet til evighet.

Personlige verktøy