27. søndag i det alminnelige kirkeår (år B)
Fra Liturgisk ressursbank
Messens tekster
Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.
Inngangsvers
Herre, alle ting er underlagt din vilje, og ingen kan stå din vilje imot. For du har skapt alt, himmel og jord, og alt som rommes av himmelens krets. Du er verdens Herre.
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Gloria
Kirkebønn
Allmektige, evige Gud, i din uendelige kjærlighet gir du dem som ber, langt mere enn de fortjener eller håper. Send din miskunn over oss, tilgi oss det som nager vår samvittighet, og gi oss mer enn vi våger å be om. Ved vår Herre…
1. lesning
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen. Og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. Så lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygget han en kvinne og førte henne bort til ham. Da sa mannen: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
Responsoriesalme
Salig den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid skal du nyde, lykkelig er du, det går deg vel.
Din hustru er lik en fruktbar vinstokk inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister omkring ditt bord.
Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren. Herren velsigne deg fra Sion, la deg få skue Jerusalems lykke alle dine dager!
Herren la deg se dine sønners sønner. Fred over Israel!
2. lesning
Brødre, vi ser Jesus, han som «for en liten stund er gjort ringere enn englene», kronet med ære og herlighet, fordi han led døden; det vil si at hans død ved Guds nåde er ment å komme alle mennesker til gode. Han som er alle tings opphav og mål, ville jo føre store skarer av barn frem til sin herlighet; så gjorde han også rett i å la deres frelses høvding gå gjennom lidelser frem til fullendelse. Den som helliger og de som blir helliget, har alle ett og samme opphav; derfor skammer han seg heller ikke ved å kalle dem brødre.
Evangelievers
Halleluja. Dersom vi elsker hverandre, da bor Gud i oss, og hans kjærlighet blir fullendt i oss. Halleluja.
Evangelium
På den tid kommer det noen fariseere som vil sette Jesus på prøve, og spør: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?» Han svarer: «Hva har Moses bestemt angående dette?» De sier: «Moses tillater mannen å sette opp en skilsmisse-erklæring, og sende henne fra seg.» Jesus sier da: «For deres opprørske hjerters skyld satte Moses denne bestemmelsen. Men i skapningens opphav 'gjorde han dem til mann og kvinne', og 'derfor skal mannen forlate sin far og mor, og de to skal bli ett legeme'. Altså er det ikke lenger to, men ett legeme. Og det som Gud da har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å adskille.» Senere, da de var kommet i hus, tok disiplene opp spørsmålet igjen. Han sier da: «En mann som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekkeskapsbrudd overfor den første. Og det samme gjelder en kvinne: Skiller hun seg fra sin mann og gifter seg med en annen, er det også ekteskapsbrudd.»
[ Folk bar frem små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men disiplene avviste dem barskt. Da Jesus så det, ble han harm og sa til disiplene: «La barna komme til meg, og vis dem ikke bort. For Guds rike tilhører nettopp slike som dem. Ja, det sier jeg dere, at den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han kommer ikke dit inn.» Så tok han dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.» ]
Credo
Forbønner
Se de generelle forbønnsforslag fra Missale og en oldkirkelig ektenie.
Allmektige Gud og kjærlige Far, i dag ber vi deg:
Allmektige, evige Gud. Du er som en far og en mor for alle dine barn, velsign og bevar våre familier. La dem bli stedet der våre liv leves under din nådes milde vern; og der vi først erfarer tro, håp og kjærlighet. Det ber vi deg om, du som lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, motta det offer du selv har innstiftet. Vi ber deg: Fullfør den helliggjørelse som ditt frelsesverk har skjenket oss, og som vi får del i gjennom denne hellige tjeneste. Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Troens mysterium
Alternativt:
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Herren er god mot dem som håper på ham, mot den sjel som søker ham.
Eller:
Fordi der er ett brød, er vi også ett legeme, enda vi er mange, – for alle har vi del i det ene brød og den ene kalk.
Slutningsbønn
Allmektige, evige Gud, still vår hunger og vår tørst med disse sakramenter, så vi likedannes med ham som vi har mottatt: Kristus, din Sønn, som lever og råder fra evighet til evighet.
