30. søndag i det alminnelige kirkeår (år B)
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie Eleison
- 1.4 Gloria
- 1.5 Kirkebønn
- 1.6 1. lesning
- 1.7 Responsoriesalme
- 1.8 2. lesning
- 1.9 Halleluja
- 1.10 Evangelium
- 1.11 Credo
- 1.12 Forbønner
- 1.13 Bønn over offergavene
- 1.14 Prefasjon
- 1.15 Sanctus
- 1.16 Den eukaristiske bønn
- 1.17 Fader vår
- 1.18 Agnus Dei
- 1.19 Kommunionsvers
- 1.20 Kommunionsvers
- 1.21 Slutningsbønn
- 2 Musikkforslag
Messens tekster
Inngangsvers
Måtte glede gjennomstrømme deres hjerter som søker Herren.
Elsk Herren og den styrke han gir, søk alltid hans åsyn!
Syndsbekjennelse
Kyrie Eleison
Gloria
Kirkebønn
Allmektige, evige Gud, gi oss å vokse i tro, håp og kjærlighet. Hjelp oss å elske dine bud, så vi kan oppnå det du har lovet. Ved vår Herre …
1. lesning
Så sier Herren:
Bryt ut i jubel og glede over Jakob, og rop av fryd over høvdingen blant folkene! La lovsangen lyde og si: «Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel.»
Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, ja, svangre og fødende kvinner med; de vender tilbake i store flokker.
Gråtende kommer de, med ydmyk bønn; jeg leder og fører dem til bekker med rinnende vann, på jevn vei, der de ikke snubler. Jeg viser meg som en far for Israel, Efraim er min førstefødte sønn.
Responsoriesalme
Omkved: Herren har gjort store ting mot oss,
og vi ble fulle av glede.
Da Herren førte Sions fanger hjem,
var vi som drømmende.
Vår munn var full av latter,
vår tunge sang av fryd.
Da het det blant folkene:
«Store ting har Herren gjort for dem.»
Ja, Herren har gjort store ting mot oss,
og vi ble fulle av glede.
Herre, la våre fanger strømme tilbake
som bekker over et uttørret land.
De som sår med tårer,
skal høste med frydesang.
Gråtende går de avsted
for å så sin sæd.
Jublende vender de hjem
og bærer fulle nek.
2. lesning
En yppersteprest blir jo alltid utkåret av sitt folks midte for å være menneskenes representant overfor Gud, og frembære for ham deres offergaver og deres sonoffer for sine synder. Og fordi han selv er menneske og den menneskelige skrøpelighet underlagt, vet han også å forstå og ta seg av de uvitende og villfarende; men derfor er det også han må frembære ofre, ikke bare for folkets, men til like for sine egne synder. Denne verdighet er det ingen som tiltar seg selv; til den kalles man av Gud, slik som Aron ble det.
Og på samme måte var det med Kristus; han tiltok seg ikke selv den yppersteprestelige heder, men fikk den av ham som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag» – og et annet sted: «Du er prest til evig tid, ifølge Melkisedeks orden.»
Halleluja
Halleluja. Vår frelser Kristus Jesus har brutt dødens makt
og latt liv og udødelighet gry for oss gjennom Evangeliet. Halleluja.
Evangelium
På den tid drog Jesus ut av Jeriko sammen med sine disipler og en tallrik skare. Da satt det en blind tigger, Bar-Timeus (sønn av Timeus) der ved veien. Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, gav han seg til å rope: «Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg!» Mange prøvde å true ham til å tie, men han bare ropte enda høyere: «Du Davids sønn, ha miskunn med meg!»
Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Fatt mot, og reis deg opp – han kaller på deg.» Da kastet han fra seg kappen og sprang opp og bort til Jesus. Og Jesus spør ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Den blinde svarer: «Rabbuni! La meg få synet igjen!»
Da sier Jesus: «Gå bare. Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus videre på veien.
Credo
Forbønner
Se generelle forbønnsforslag fra Missale.
Forbønnsforslag
Kjære kristne! Profeten Jeremia hadde forkynt Guds redning for sitt landflyktige folk, blant dem «både blinde og halte, ja, svangre og fødende kvinner med». La oss med den blinde tigger Bar-Timeus utenfor Jeriko rope: «Du Davids sønn, ha miskunn med meg!»
L:
For Guds folk i hele verden,
at det i tro og etterfølgelse
må glede seg over Jesu frelse. ℞
L:
At samfunnet må innrettes for alles meddeltakelse
– også de bevegelseshemmede og folk med andre skavanker. ℞
L: For blinde og synshemmede. ℞
L:
At vi både som samfunn og som menighet
må vise kristen omsorg
for sosialklienter og andre hjelpetrengende. ℞
L:
(For det kristne misjonsarbeid og misjonærene
og for vårt eget misjonsengasjement.) ℞
Hellige Gud, himmelske Far,
gjennom din Sønn som er prest til evig tid
– ifølge Melkisedeks orden –
er evig frelse blitt vunnet for oss.
Gi oss av all kraft å søke denne frelse.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
Forbønnsforslag
Gud, allmektige Far; fra dypet roper vi på din miskunn:
L: Gjør oss seende, slik at vi ser veien vi skal gå for å nå deg. ℞
L: Gjør oss seende, slik at vi ser deg i våre medmennesker. ℞
L: Gjør oss seende, slik at vi ser på oss selv med ditt blikk. ℞
L: Gi oss å leve slik at andre kan se din Sønns ansikt i oss. ℞
L: Fyll oss med en lengsel og et håp som overvinner alle hindringer for å søke deg. ℞
L: Åpne øynene på alle som er forblindet av hat, smerte og angst, slik at de foran din Sønn på korset erkjenner at mørket ved ham for alltid er overvunnet. ℞
L: Vær oss nær og gi oss trøst, når vi føler at mørket er tett omkring oss. Rekk oss hånden når vi griper etter noe å støtte oss til. ℞
Allmektige evige Gud, Du har etter din vilje gitt Kirken i oppdrag å forkynne evangeliet om frelse for alle. La din Sønn Jesus Kristus åpne våre øyne for din herlighet, og la hans lys opplyse alle hjerter med Helligåndens ild. Det ber vi deg om, du som lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, se i nåde til de gaver vi bærer frem for deg. Gi oss å feire dette offer til din ære. Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
- Søndagsprefasjon I
- Søndagsprefasjon II
- Søndagsprefasjon III
- Søndagsprefasjon IV
- Søndagsprefasjon V
- Søndagsprefasjon VI
- Søndagsprefasjon VII
- Søndagsprefasjon VIII
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Vi vil juble over din frelse
og fryde oss i Herrens, vår Guds navn.
Eller:
Kommunionsvers
Kristus elsket oss og gav seg selv for oss,
en gave til Gud – et velluktende offer.
Slutningsbønn
Herre, vi ber at ditt sakrament må fylle oss med din kraft, så det vi her feirer ved synlige tegn, en gang kan åpenbares i virkelighet. Ved Kristus, vår Herre.
