4. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U4c)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 106 (105),47

Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss inn fra hedningefolkene,
så vi kan forkynne ditt hellige navn, og med stolthet synge din pris.

Syndsbekjennelse

Kyrie Eleison

Gloria

Kirkebønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre …

1. lesning

Jer 1,4–5.17–19
Til profet for folkene satte jeg deg

I Josjias dager kom Herrens ord til meg, og det lød så: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.

Du skal spenne beltet om livet og stå frem og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem.

Se, jeg gjør deg i dag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i Juda, mot prestene og folket i landet.

De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg,» lyder ordet fra Herren.

Responsoriesalme

Sal 71 (70),1–2. 3–4a. 5–6ab. 15ab og 17

Omkved: Min munn skal forkynne din frelse.

Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt,
aldri i evighet skal jeg stå til skamme.
Forsvar meg i din rettferd og fri meg ut;
vend øret til min bønn og frels meg.

Vær meg en bolig, en borg til frelse,
for du er min festning og min tilflukt.
Fri meg Gud, fra den gudløses hånd,
fra den som øver urett og vold.

For du, Herre, er mitt håp,
min støtte fra ungdommen av.
Fra mitt livs første stund
har jeg satt min lit til deg.
Du valgte meg før jeg så dagens lys.

Min munn skal forkynne din pris,
hele dagen din frelse.
Gud, du har lært meg fra mine unge år,
om dine underverk har jeg sunget til denne dag.

2. lesning

1 Kor 12,30b–13,13 (kortere form: 13,4–13)
Tro, håp og kjærlighet blir stående, men størst blant dem er kjærligheten

Brødre, [streb etter de høyeste nådegavene. Men jeg vil vise dere en vei som overgår alle andre.

Om jeg taler alle menneskelige språk, ja, i englenes egen tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare rungende malm og klingende cymbaler. Om jeg har profetiske gaver, om jeg kjenner alle mysterier og eier all innsikt, om jeg har en tro så full og hel at jeg kan flytte fjell, men er uten kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg deler ut alt jeg eier, om jeg gir mitt legeme til bålet, men ikke har kjærlighet, da er det meg ennå til ingen nytte.]

Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke misunnelse; kjærligheten skryter ikke og brauter ikke; den går ikke usømmelig frem, søker ikke å fremme sitt eget; den blir ikke heftig og bitter, og gjemmer ikke på andres ondskap; den gleder seg aldri over urett, men gleder seg ved sannheten. Alt kan kjærligheten bære, og dens tro, dens håp og dens tålmod kjenner ingen grense.

Kjærligheten skal aldri forgå. Det være seg profetgaver – de skal falle bort; det være seg tungetale – den skal opphøre; det være seg erkjennelse – den skal svinne. For glimtvis erkjenner vi nå, og glimt er våre profetiske syn; men når fullbyrdelsen kommer, skal det som er glimt og brokker svinne bort. Da jeg var barn, var min tale, mine tanker og mine ønsker et barns; men da jeg vokste til, la jeg det barnslige av. For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent.

Og som det nå er, blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Halleluja

Luk 4,18

Halleluja. Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige,
for å forkynne frihet for de fangne. Halleluja.

Evangelium

Luk 4,21–30
Jesus ble likesom Elija og Elisja ikke bare sendt til jødene

På den tid begynte Jesus sin tale i synagogen med å si: «I dag er det skriftordet dere hørte, gått i oppfyllelse.» Alle gav ham sitt bifall; de lyttet til de løfterike ord som lød fra hans munn, og undrende sa de: «Men dette er jo Josefs sønn?»

Da sa Jesus til dem: «Dere ønsker nok å bruke på meg dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv,’ og si: ‘Det vi har hørt du har gjort i Kafarnaum, gjør det også her i din hjemby’!» Og han la til:

«Det er sant nok, at ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted. Ja, for sannelig, det var mange enker i Israel i Elijas dager, den gang da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet. Likevel var det ikke til noen av dem Elija ble sendt, men til en enke i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel i profeten Elisjas dager, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.»

Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette. De reiste seg og drev ham ut av byen, ut på en skrent av det fjellet byen deres lå på, for å styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom skaren og drog bort.

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære menighet! Slik folk i Nasaret møtte Herren i synagogen, møter vi ham også i Guds hus. La oss med et kyrierop vende oss til ham med våre bønner:

L: For alle som er satt til å forkynne Kristi Evangelium,
at de med Herrens kraft klart må bære frem hans budskap.

L: For dem som ikke vil høre Kristi ord,
at de må bli ledet fra motstand til omvendelse.

L: For alle som lider på grunn av forakt
fra sine nærmeste medborgere,
om trøst og hjelp fra Herren Jesus.

L: For oss som her er samlet,
om vilje til å ta på alvor enhver
som vi møter og som har et budskap å fremføre.

Herre Gud, himmelske Far,
din Sønn er oppfyllelsen av profetiene.
Hjelp oss i vår nød.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Allmektige evige Gud, i din Sønn fullførte du den gamle pakts lov og profetenes løfter. Hør i dag våre bønner for Kirken og for verden; for vi trenger din nåde og hjelp.

L: Vi ber for paven og alle biskopene. At deres hyrdegjerning i Kirken må bære frukt og alltid stå trygt på Herren selv.

L: Vi ber for Kongen, Stortinget og Høyesterett. At de som leder, styrer og dømmer vårt land må finne sin rettesnor i Evangeliets budskap om nestekjærlighet og tilgivelse.

L: Vi ber for alle barn som lider under vold, sult og overgrep av ulike slag. At stadig flere må rekke en hjelpende hånd ut og gi alle barn en mulighet til en lykkelig og fredelig barndom.

L: Vi ber for alle flyktinger. At de som er blitt fordrevet fra sine land, og som ikke kan vende hjem, må finne trygghet og gjestfrihet der de måtte komme.

L: Vi ber for våre avdøde, hvis tro du alene kjenner. At de som her på jorden tilhørte Kristus, for alltid i himmelen får synge hans pris.

Himmelske Far, vi ditt folk søker din sannhet og ditt rike. Hjelp oss frem på vår vei, og inngi oss Den Hellige Ånd for å styrke vår tro, vårt håp og vår kjærlighet til deg og våre medmennesker. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, som tegn på vår hengivenhet legger vi gaver på ditt alter. Motta dem i din miskunn, og gjør dem til vår forløsnings sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 31 (30),17–18

La ditt åsyn lyse over din tjener
og frels meg i din godhet!
La meg ikke stå til skamme, Herre,
når jeg kaller på deg!

Eller:

Kommunionsvers

Matt 5,3–4

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette sakrament har du gitt oss pantet på den kommende herlighet. Styrk vår tro, og la oss her i livet få erfare din frelse. Ved Kristus, vår Herre.