Apostlene satt i Jerusalem (LH518)

    Tekst: N.F.S. Grundtvig 1843    Melodi: Ludvig M. Lindeman 1865

1Apostlene satt i Jerusalem / og biet på Herrens time, / for øret da brått det ringet dem / som tusene klokker kime.

2Det rørte dem alle så underlig, / det var ikke før opplevet; / der taltes om dem i himmerik, / der ble deres navne skrevet.

3Der taltes om dem som livets ord / nu skulle med kraft forkynne, / om himmelgleden ved Herrens bord, / som skulle på jord begynne.

4Da hørtes på Sion der sus og brus, / Guds time, nu var den slagen! / Med kraft fra det høye det lave hus / oppfyltes på pinsedagen.

5Da såes der tunger som ild og glød, / Guds venner de fløy i munnen. / På alle folks tunger Guds ord gjenlød, / mangfoldig, men ens i grunnen.

6Så tentes på jorden det lys fra Gud / som siden lik sol har strålet, / hvor levende røster Guds julebud / forkynte på modersmålet.

7Og har vi til nu på det store ord / som barnene små kun stammet, / av himmelens ild som kom til jord, / vi har dog en gnist annammet.

8Den gnist den ulmer hos oss ennu, / oppblusser og i Guds time, / så gladelig rinner det oss i hu / at himmeriks klokker kime.