Fra fjord og fjære (LH391)
1Fra fjord og fjære, / fra fjell og dypen dal, / et «Ære være!» / i dag gjenlyde skal. / Fra kirketårne I fryds basuner, støt, / for Guds enbårne / som er i dag oss født! / Vi var forlorne*, / nu er vi frelst av nød!
2Til kirken samle / seg fra hver gård og grend / de unge, gamle / av kvinner og av menn. / Vi ønsker eder så glad en julefest, / Guds rikes gleder, / Guds fred i Jesus best. / Hos hver som græder / vår Herre selv vær gjest!
3Guds store under! / Vi har hans engler hyst. / Krist hos oss blunder, / Guds fred på jord er lyst! / Ja, la kun høres / Guds barns Halleluja! / la strengen røres / for Krist i Davids stad! / Nu skal vi føres / med ham til himlen glad!
4Ha takk, som treder / til armods hytter ned! / Ha takk, som gleder / oss med din søte fred! / Kom inn, o Kriste, / tenn lys i hvermanns gård! / La isen briste, / gi varme snart og vår! / La ingen miste / hva godt din fødsel spår!
5Her ute kulde / er nu og dypen sne, / Guds himler fulle / av stjerner dog å se. / For oss opptennes / en deilig nådesol, / Guds åsyn vendes / til oss fra himlens stol; / når allting endes, / vi der skal holde jul!
* fortapt