Gledens store dag er runnen (LH616)

    Tekst: Lux illuxit lætabunda, 1100-t    Melodi: Norsk folketone    Oversettelse: Karl Kjelstrup

1Gledens store dag er runnen / minnedagen, høytidsstunden, / jublende av klokkeklang. / Bring til dette høytidsstevne / all den andakt du kan evne, / løs den ut i bønn og sang.

2Himlens herlighet nå eier / Kristi martyr ved den seier / som han vant idag for Gud. / Livets fryd og korte gleder / byttet han med evig heder / på vår Herres Kristi bud.

3O, hvor herlig er den ære / Kristi martyrskrud å bære / i den store, hvite flokk. / Derfor til Guds nådetrone / Moderkirkens sang skal tone, / aldri kan Gud takkes nok.

4Stort var Olavs kongevelde, / mellom Norges stolte fjelle / æret var den store drott. / Men hans higen, håp og lengsel / i hans lykke og hans trengsel / var kun himlens kongeslott.

5Kristi kjærlighet som tente / flammen som i sjelen brente, / unte ham ei rast og ro, / skjønt han meget måtte døye, / før han vant ved kval og møye / folket for den sanne tro.

6Hat og avind, usle renker, / selv landflyktighetens lenker / bar han glad for Herren Krist. / Modig livets veier gikk han, / og i martyrdøden fikk han / seierspalmens lønn til sist.

7Dagen før den siste kvide / ble han styrket til å lide / ved et selsomt syn han så: / Paradisets underfulle / nådelønn som snart han skulle / gjennom martyrdøden få.

8Drott og martyr i det høye, / se til oss med kjærlig øye, / gå i forbønn for oss frem. / Vern oss mot all syndens våde, / be for oss om kraft og nåde / til å nå vårt sanne hjem. Amen.