Gud være lovet bredt og vidt (LH688)
.png)
1Gud være lovet bredt og vidt! / Velsignet være navnet ditt, / min Gud, av arilds* minne! / Deg prise skal min ånd og munn, / som lot i denne morgenstund / din blide sol opprinne / og skinne frem / så fryktelig / på alle høye tinde.
2Nu kan min sjel erkjenne vel / at den som vokter Israel, / han slumrer ei så gjerne. / O vær du meg en våken Gud! / Om jeg går inn, om jeg går ut, / gi meg forstand og hjerne! / Vær du min sol, mitt skinn og lys, / du høye Jakobs stjerne!
3Se nattens mørke rømte bort, / seg morgenrøden skynder fort / i skyen frem å trede. / Allmektig Gud, la denne dag / fremskinne jorden til behag / og mennesker til glede, / og før alt folket freden til / omkring ditt guddomssete!
4Bevar meg, Gud, fra brekk og mén, / min fot fra snublen, støt og sten, / fra ondes list og felle, / fra sott og smittsom sykdom krank, / fra pestens giftbefengte stank, / fra ildens makt og velde! / Min synd har meg til det fortjent, / la meg dog ei unngjelde!
5Men om det så behager deg / at denne dag skal være meg / i verden her den siste, / gi meg et kristent endeligt, / tålmodig holde ut min plikt / og legges i min kiste, / så intet annet på meg dør / enn det jeg vel kan miste.
6Og la til sist mitt liv og sjel / deg, Gud, befalet være vel, / så at når dødens pile / meg treffer og gjør blek og blå / og timen slår da jeg må gå / de lange verdens mile, / jeg da av verden kjed og trett / til Himmerik kan ile!
* fra de eldste tider
