Herre Gud, ditt dyre navn og ære (LH309)
1Herre Gud, ditt dyre navn og ære / over verden høyt i savn må være, / og alle sjele, og alle træle, og hver geselle, de skal fortelle / din ære.
2Gud er Gud om alle land lå øde, / Gud er Gud om alle mann var døde. / Om folk forsvimler – blant stjernestimler / i høye himler utallig vrimler / Guds grøde.
3Ja, før Gud sin ære skal forlise, / før skal hav og grummen hval ham prise, / samt og tanteien***, som løper leien, / stenbit og seien og torsk og skreien / og nise.
4Vil de gamle stive bli og sove, / da skal barn i moders liv ham love, / de halte, lamme, målløse, stamme, / gjør og det samme, de grumme, gramme / og grove.
5Ti for Gud skal alle kne seg bøye, / de som bor i himlene de høye, / og de på jorden, i sør og norden, / samt djevlers orden, som dømt er vorden / til møye.
6Høyen hall og dypen dal skal vike, / jord og himmel falle skal tillike, / hvert bjerg og tinde skal slett forsvinne, / men Herrens minne til tusensinne / skal stige!
* (fra)sagn, ære
** menneske
*** størje