Hill deg, Frelser og forsoner (LH425)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk
    Tekst: N.F.S. Grundtvig 1837, fritt etter Arnulf fra Louvain 1200-t    Melodi: C.C. Hoffmann 1878
Hill deg, Frelser og forsoner

1Hill deg, Frelser og forsoner! / Verden deg med torner kroner, / du det ser jeg har i sinde / rosenkrans om kors å vinde, / gi meg dertil mot og hell!

2Hva har deg hos Gud bedrøvet, / og hva elsket du hos støvet / at du ville alt oppgive / for å holde oss i live, / oss deg å meddele hel?

3Du som har deg selv meg givet, / la i deg meg elske livet, / så for deg kun hjertet banker, / så kun du i mine tanker / er den dype sammenheng.

4Ja, jeg tror på korsets gåte, / gjør det, Frelser, av din nåde! / Stå meg bi når fienden frister, / rekk meg hånd når øyet brister, / si: Vi går til paradis!