I døden Jesus blundet (LH489)
1I døden Jesus blundet, / i grav han lagdes ned. / Nu har han overvunnet / all dødens bitterhet. / Nu rinner opp så klar / den sol med lys og glede, / som i sitt jordeklæde / så dypt for mørket var.
2Han gikk med palmegrenen / av dødens mørke ut, / og engler veltet stenen / fra graven på hans bud. / Nu lå i støvet strakt / den ville krigerskare, / og kunne åpenbare / hans seierrike makt.
3På jord er ingen tunge / og ingen røst så sterk / at de kan verdig sjunge / om dette guddomsverk; / men hjertets rike fryd / vil dog med barnlig tone / oppsende til hans trone / hans Kirkes jubellyd.
4Hver kamp du måtte stride, / var for all verdens fred. / Hver kval du måtte lide, / var for vår salighet. / Ved deg er seiren vår / mot alle mørkets våpen, / ved deg er himlen åpen / når denne jord forgår.
5Du sterke Jesu Kriste, / hvem alt er underlagt, / å, styrk oss på det siste / og skjerm oss med din makt! / La sjelen uten gru / når livets stjerne daler, / bekjempe dødens kvaler / så seierrik som du!