Jeg kjenner et land hvor håret ei gråner (LH813)
Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk Tekst: N.F.S. Grundtvig Melodi: H.O.C. Zinck 1801 Bearbeidelse: Lars Roar Langslet 1993
1Jeg kjenner et land / hvor håret ei gråner og tid har ei tann, / hvor solen ei brenner og bølgen ei slår, / hvor høsten om favner den blomstrende vår, / hvor aften og morgen går alltid i dans / med middagens glans, / med middagens glans.
2O kjærlighets Ånd! / La barnlig meg kysse din strålende hånd, / som rekker fra himlen til jorderiks muld / og rører vårt øye med fingre som gull, / så blålig seg hever bak buldrende strand / det deilige land!
3O himmelske navn / som åpner for alle din hellige favn, / så Ånden usmittet kan røre ved støv / og levendegjøre det visnede løv! / O la meg nedknele så dypt i mitt ler / at Gud meg kun ser!