Jeg vet meg en søvn i Jesu navn (LH815)

    Tekst: M.B. Landstad 1851    Melodi: Folketone fra Selje

1Jeg vet meg en søvn i Jesu navn, / den kveger de trette lemmer. / Der redes en seng i jordens favn, / så moderlig hun meg gjemmer. / Min sjel er hos Gud i himmerik / og sorgene sine glemmer.

2Jeg vet meg en aftentime god / og lenges vel somme tider, / når jeg er av reisen trett og mod, / og dagen så tungsomt skrider; / jeg ville til sengs så gjerne gå / og sovne inn søtt omsider.

3Jeg vet meg en morgen lys og skjønn, / der synges i livsens lunde, / da kommer han, Guds velsigned' Sønn, / med lystelig' ord i munne; / da vekker han oss av søvne opp / alt uti så sæle stunde.

4Jeg haver den morgen meg så kjær, / og drager den titt til minne, / da synge jeg må og se den nær, / den sol, som strør gull på tinde, / som småfuglen ut mot morgenstund / opp under de høye linde.

5Da treder Guds Sønn til gravens hus, / hans røst i all verden høres, / da brytes alt stengsel ned i grus, / de dype havsgrunner røres, / han roper: Du døde, kom herut! / Og frem vi forklaret føres.

6Da åpnes den dør til himlens stad, / der nevnes de kårnes navne. / Gud lade oss alle møtes glad, / og ingen av våre savne! / Det unne oss Gud for Kristi blod, / vi måtte i himlen havne!