Å kom, å kom, Immanuel (LH352)
1Å kom, å kom, Immanuel, / og frels ditt folk, ditt Israel. / På pilgrimsveien venter vi / at du, Guds Sønn vår trøst skal bli. / Omkved: Å kom, å kom, Immanuel, / og frels ditt folk, ditt Israel.
2Å visdom, du Guds eget ord, / din rettferd regne over jord. / Lys opp vår vei til nådens hjem, / til himlen, ditt Jerusalem. Omkved
3Å Adonai, sterke Gud, / du som gav Moses lovens bud, / skjenk oss i ørk´nen klippens vann / og led oss trygt til løftets land. Omkved
4Å friske skudd av Jesse rot, / kom til ditt folk som nå gjør bot. / Selv konger skal ditt under se, / for deg skal alle bøye kne. Omkved
5Å, kom, du Davids nøkkel, kom / og åpne himlens helligdom. / Lås opp ditt rikes høye sal, / før oss fra dødens skyggedal. Omkved
6Å morgen skjær, du rettferds sol, / send miskunn fra din kongestol. / La syndens dunkle skygger fly / for våre lengslers morgengry. Omkved
7Å verdens konge, kom hit ned, / la engler bringe bud om fred. / Opprett ditt rike, jevn din vei, / så jordens folk blir ett i deg. Omkved
8Å Gud med oss, Immanuel, / du konge over Israel, / kom du, og vær vår høye gjest, / da skal vi holde julefest. Omkved