Min Gud, vi vet for visst (LH311)

    Tekst: Petter Dass    Melodi: Philipp Nicolai 1599    Bearbeidelse: Lars Roar Langslet 1992

1Min Gud, vi vet for visst og tror / at ei i himmel, ei på jord / befinnes kan din like. / En Gud de er, én Gud du var, / én Gud du blir og alles Far, / som drar oss til ditt rike. / All makt / tillagt, / skal du råde, / av din nåde, / i det høye. / Hvert et kne for deg seg bøye.

2Vi tror du er en Skapermann, / som gjorde himmel, jord og vann, / alt efter eget tykke. / Hver synlig og usynlig ting / i all naturen rundt omkring, / det er ditt mesterstykke. / Ditt ord / på jord / var dets vorden, / gav dets orden, / for du ville / hvert fra annet riktig skille.

3Allmektig er du, store Gud, / det vidne kan din tordens ljud, / den stolte luftens kjempe. / Så sterkt er aldri stormens vann / at dine ord ei stille kan, / og strie strømmer dempe. / Vannet, / landet / deg adlyder, / når du byder, / allevegne. / Hvem kan all din makt oppregne?

4Allmektig Gud! Hvor kostelig / har du beprydet jorderik / med bjerg og dype dale? / med fjord og elv, med mangen by / hvis tårne kneiser høyt mot sky, / fra borg med gyldne sale. / Moser, / roser, / tulipaner, / lind og graner / som seg høyne. / Alt er skjønt for dine øyne!

5En fader kjenner hjertets ve / når han sitt barn i nød får se. / Du gjør, o Gud, det samme. / Du vil ei nogen synders død, / du redder når han er i nød, / vil ham til deg annamme. / Ære / være / deg, o Fader, / som forlater / all vår brøde. / Å hvor glad kan vi deg møte!

6For visst vi tror og sikkert vet, / o Gud, at din barmhjertighet / mot oss skal aldri endes. / Ja, før skal himlen falle ned / og jorden flyttes fra sitt sted / og luft til jord omvendes, / før du / av hu / vil forglemme / deres stemme / i din tanke, / som på nådens dører banke!